Dette tjente toppene i Norges 100 mest lønnsomme IT-selskaper: To navn skiller seg klart ut

I år har vi hentet inn informasjon om lønnen til lederne i Norges 100 mest lønnsomme IT-selskaper.

Publisering av offentlige skattelister er tradisjon i Norge, men har vært gjenstand for mye diskusjon. Søketilgangen ble vesentlig strammet inn i 2013. Da det ble gjort endringer i tilgangen til listene slik at det ikke lenger var mulig å gjøre anonymiserte søk.

Færre søker enn før

Dermed søker også færre i listene enn før.

Siden i fjor har det bare blitt foretatt 1,5 million søk i listene fordelt på 400 000 unike brukere. Til sammenligning var det i 2012, året før loggføring av søk ble innført, 16,5 millioner søk.

– Skattelistene er ikke en lønnsoversikt, men forteller hva folk har i netto inntekt og netto formue, altså hva som er skattbar inntekt og skattbar formue. Skattelistene forteller også hva folk betaler i skatt, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Skattelistene inneholder navn, postnummer, sted, fødselsår, nettformue, nettoinntekt og beregnet skatt. Nettoinntekten er alminnelig inntekt før særfradrag, og omfatter ikke tillegg i alminnelig inntekt.

Disse to skiller seg klar ut

To navn skiller seg klart ut fra resten i årets liste. Det er Kahoot-sjef Eilert Giertsen Hanoa og Visma-topp Merethe Hverven.

Førstnevnte er oppført med en inntekt på 57 millioner kroner og en formue på 197 millioner i 2021. Giertsen Hanoa betalte samme år 20 millioner i skatt. Det gjør ham til den best betalte topplederen i Norges mest lønnsomme IT-selskaper.

Også Visma-topp Merethe Hverven har til smør på brødskiva. Hun har er oppført med en inntekt på 22 millioner kroner og betalte samme år ni millioner i skatt.

Samtidig har hun en oppgitt formue på null kroner.

Ni av toppene i de mest lønnsomme selskapene tjener over ti millioner kroner. Mediannettoinntekten til topplederne er på hele 2,5 millioner kroner.

Toppene bidro med 97 millioner

Totalt har lederne i Norges mest lønnsomme IT-selskaper bidratt med 97 millioner kroner til statskassen. Samtidig er gjennomsnittsformuen deres på ni millioner kroner.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB sier at nettoformue ikke gir et riktig bilde av hva folk faktisk eier. Eksempelvis er bare 25 prosent av markedsverdien på boligen med i formuesberegningen.

– Netto formue er altså de verdiene som blir tatt med i formuesberegningen minus skatt, sier hun.

Noen av navnene fra topp-100-listen uteblir. Det er fordi de ikke har skattet til Norge i inntektsåret 2021.