it-bransjen

DFØ anbefaler å avvise prisendringskrav som følge av økt arbeidsgiveravgift

Statens lenge etterspurte veileder for hvordan offentlig sektor skal forholde seg til viderefakturering av den økte arbeidsgiveravgifta er klar. Den blir neppe populær.

− DFØs vurdering er at økningen ikke gir rett til prisendring, heter det i den nye veilederen om viderefakturering av økte kostnader til arbeidsgiveravgift.
− DFØs vurdering er at økningen ikke gir rett til prisendring, heter det i den nye veilederen om viderefakturering av økte kostnader til arbeidsgiveravgift.

En halv milliard ekstra i statskassa bare fra IT-bransjen. Det er effekten av den økte arbeidsgiveravgifta fra 1. januar. Den økte avgiften har skapt debatt, og flere mente den ville ramme spesielt kunnskapsbedrifter, som konsulenthusene hardt.

Siden starten av året har det vært full forvirring om hvem som skulle ta regningen.

Kunne de økte utgiftene til avgiften settes opp på fakturaen til offentlige kunder? Ja, mente IKT-Norge etter signaler fra finansdepartementet. Nei, mener staten ved Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) nå.

Torsdag kom veilederen som har vært lovet siden starten av året.

Fakta om økt arbeidsgiveravgift

Fra årsskiftet har Stortinget fastsatt en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for lønnsinntekter over 750.000 kroner. Den ekstra avgiften er midlertidig, og skal «fases ut når det økonomiske bildet tillater der» sa næringsminister Vestre i spørretimen i Stortinget 4. januar i år.

Den ekstra avgiften kom som en del av budsjettforliket i slutten av november 2022.

Regjeringen anslo at de ville hente 7,7 milliarder kroner på den økte avgiften. Tallet var hentet fra SSBs statistikk over lønningene i 2021. Estimatet var trolig lavt, ettersom lønningene har økt siden 2021, og tallene mangler deler av det som gir grunnlag for arbeidsgiveravgift, som pensjonsordninger og utgiftsgodtgjørelser.

Det er summen en ansatt tjener utover 750.000 arbeidsgiver skal betale ekstra arbeidsgiveravgift for. Avgiften treffer først den kalendermåneden den ansatte har tjent 750.000 for inneværende år.

Av alle norske jobber betalte 10,5 prosent mer enn 750.000 kroner i 2021. For IT-bransjen er tallet vesentlig høyere: I 2021 tjente 35,4 prosent i bransjen mer en 750.000. I 2022 var tallet på 38,7 prosent.

Den økte avgiften har vært omdiskutert og kritisert, både for å være for lite gjennomtenkt og for å ramme spesielt kunnskapsintensive næringer som teknologinæringa hardt.

Ikke rett til prisendring

Staten kjøper konsulenttimer etter standardkontrakt, som regel den såkalte bistandsavtalen (SSA-B). Den regulerer også muligheten til å endre priser i kontraktsperioden. Ved årsskiftet skal for eksempel prisene justeres etter konsumprisindeksen. Også endrede avgifter kan gi prisendringer.

DFØ har vurdert hvorvidt kontrakten åpner for å endre prisene som følge av den økte arbeidsgiveravgifta, og kommer nå men en anbefaling til offentlige oppdragsgivere som mottar krav om prisendring som følge av økt arbeidsgiveravgift med grunnlag i Statens standardavtaler (SSA).

− DFØs vurdering er at økningen ikke gir rett til prisendring. DFØs anbefaling til offentlige oppdragsgivere er derfor å avvise prisendringskrav, heter det i veilederen.

På overtid

Veilederen har vært etterspurt siden årsskiftet, og allerede i mars mente blant annet IKT-Norge at arbeidet tok for lang tid.

− Vurderingen av dette spørsmålet har vært krevende, og veiledningen kommer derfor senere enn først uttrykt av DFØ, skriver DFØ.

Årsaken til forsinkelsen er blant annet at det ble bestemt at arbeidet skulle vente på en Høyesterettsdom.

− Problemstillingen er av stor betydning for mange oppdragsgivere og leverandører, og det har derfor vært behov for å gjøre grundige vurderinger, skriver DFØ videre.

− Mektig irritert

IKT-Norge har lenge kjempet for en avklaring på hvordan den økte arbeidsgiveravgifta skulle viderefaktureres, men følte seg allerede ved årsskiftet trygge på at det skulle bli mulig.

Slik gikk det ikke.

− Jeg er mektig irritert, for det første har vi fått en avklaring fra finansdepartement om at dette er noe som er naturlig at kompenseres. For det andre er jeg mektig irritert over denne prosessen. Det har tatt åtte måneder å produsere en og en halv side, sier Geir Olsen, direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i IKT-Norge på telefon til Digi.

Powered by Labrador CMS