Digital ryddesjau: − Det beste du kan gjøre, er å slette Facebook

En vanlig digital hverdag, med åtte timer foran PC-en, litt Netflix om kvelden og scrolling innimellom, koster oss snart like mye CO₂-utslipp som det fysiske livet, ifølge Eivind Skogen, som er digitalrådgiver i Netlife.

Av alle dataene på nett har vi laget, er 99 prosent fra siste tiår. 90 prosent blir aldri sett på igjen etter tre måneder.

Lørdag 16. mars inviterer Digital Cleanup Day for femte gang til digital søppelplukking.

En skikkelig ryddesjau kan redusere CO₂-utslipp, gjøre det enklere å finne frem i dataene dine, redusere kostnader til lagring og forlenge levetiden til enhetene dine, skriver initiativtagerne på egne nettsider.

Siden det startet i 2020, har 870.000 mennesker blitt med, og gjennom dugnaden har de slettet nær 12,7 millioner gigabyte (GB) data, som tilsvarer over 3000 tonn CO₂, ifølge prosjektet.

Men i Norge har ryddedagen fått lite oppmerksomhet. For da debatten tok av for alvor i Europa, satt vi med en ganske annen diskusjon her på berget.

− Helt galskap

− Om alle nordmenn slettet fem e-poster om dagen, kunne det dekke den årlige strømbruken til 1000 husstander, hevdet Atea i 2021 – og gikk viralt.

Det var bare ett problem. Regnestykket, som fortsatt er tilgjengelig på nett, var basert på feil premisser. Kort tid senere gikk Faktisk.no ut med en tydelig beskjed:

− Det er ingenting som tilsier at strømsparingspotensialet ved å slette fem e-poster om dagen er i nærheten av så stort som det Ateas beregninger tilsier.

− Ateas estimat kan være så mye som 500 ganger for høyt, mente førsteamanuensis André Brodtkorp.

Blemma tok lufta ut av Cleanup day-inititativet i Norge, mener Skogen:

− Det Atea gjorde, var egentlig ganske smart, men kritikken var på sin plass, det regnestykket de brukte, var helt galskap.

Igjen satt usikre forbrukere: Skal jeg slette e-post, eller er det best å la være? Det var vanskelig å finne et entydig svar på klimaavtrykket til en e-post.

Men det er kanskje heller ikke så viktig, mener Skogen.

− Ingen redder verden ved å slette e-post

− Poenget bør heller være at det digitale har en enormt stor designfeil: At det er mye lettere å legge til enn å ta bort, sier han.

Det har gjort at behovet for lagringskapasitet, og dermed energi, har blitt så stort at IT-bransjen snart slipper ut dobbelt så mye karbondioksid som flybransjen, ifølge enkelte utregninger.

− Men å redde verden med å slette e-poster, det er det ingen som kommer til å klare, sier Skogen.

Likevel, når vi vet at 90 prosent av det vi lagrer, ikke ser ut til å være nyttig for oss igjen noen gang, er på tide å begrave noen myter, mener Skogen:

− Den aller største myten om grønn IT, er at grønn IT eksisterer.

Energi = utslipp

− Alt vi gjør digitalt, har et fysisk fotavtrykk. Hver gang du sender, overfører, laster opp en nettside eller laster ned et dokument, bruker det en viss mengde energi, og energi står for utslipp, sier Skogen.

I Norge regner man gjerne 19 gram utslipp per kilowatt-time strøm, men i andre land kan tallet ganges med tjue. Når vi ser på helheten, blir tallene ganske store, mener han.

For et vanlig digitalt liv, med en jobb som primært gjøres på PC, et par timer strømme-TV om kvelden og litt scrolling på nett og sosiale medier, kommer vi opp i mellom fem og åtte tonn CO₂ i året.

− Det er nesten like stort som det fysiske avtrykket, sier Skogen.

Vi må slutte å snakke som om IT er karbonnøytralt. Det er en ressurs vi må bruke med måte, mener Skogen.

For selv om IT og digitalisering er et viktig verktøy for å få til et grønt skifte, er det nettopp det, et verktøy og ikke et mål i seg selv.

− Kunstig intelligens kan hjelpe oss å automatisere og redusere utslipp, men da må vi forstå hvordan vi skal bruke det, vi må slutte å lage NFT-er og språkmodeller. Hver eneste norske bedrift trenger ikke sin egen språkmodell, sier Skogen.

− Du kan gjøre veldig mye

Derfor er Digital Cleanup Day et godt tiltak for å tenke gjennom hva vi bruker skykapasitet til, mener Skogen. Mye av det vi lagrer, har ingen verdi for oss. Likevel bruker det strøm.

Så selv om du bruker litt energi på å slette e-posten eller bildet, vil det alltid lønne seg over tid.

− Hva er det beste vi som enkeltmennesker kan gjøre for å minske det digitale fotavtrykket vårt?

− Du kan gjøre veldig mye, svarer Skogen:

− Slutt å diskutere det, og begynn å slette e-poster, gå gjennom alle bildene du har og slett alt du ikke liker og alle duplikater. Har det en verdi for deg, skal du selvfølgelig beholde det, hvis ikke: Slett det.

Et godt sted å starte, er å få oversikt over alle steder du lagrer data. Halvglemte kontoer i sosiale medier er en stor synder. Også sovende kontoer fører til mye flytting av data og generer mer data.

− Det beste du kan gjøre, er å slette Facebook. Forretningsmodellen er bygget på utrolig mye datadeling. Og fjern kontoer du har bare fordi du er redd for å gå glipp av noe, sier Skogen før han legger til:

− Og prøv å ikke skifte device like ofte som du skifter undertøy. Det går fint å hoppe over en Iphone-modell.

Slutt på å sende takke-e-post?

Så var det disse e-postene da. Hver dag sender vi 320 milliarder e-poster. I tillegg kommer 62 billiarder spam-e-poster.

Kanskje hadde det vært best å la være å sende dem. Flere kampanjer har tatt til orde for å slutte å sende e-post der det bare står takk.

− Må vi slutte å si takk på e-post?

− Det er ikke den e-posten som gjør at verden brenner opp. Det å si takk, er en menneskelig, fin og høflig ting å gjøre. Skal vi la teknologien diktere hvordan vi skal behandle andre mennesker, går det galt med oss, svarer Skogen.

For det er helheten som teller, understreker han igjen.

Men enkelte ting skulle han gjerne se at vi kutta med det samme. E-post-signaturer i bildeformat er en av dem.

− Det kan se kult ut, men bilder er de store synderne, både nettsider og e-poster blir veldig mye større og energikrevende med bilder, sier Skogen.

Og vil du ikke droppe den fancy logo-signaturen: Bytt format fra JPEG til WebP. Den er 70 prosent lettere.