Ferdighetene sender lønna til himmels: – Vi så det samme på 90-tallet

For arbeidstakere som behersker kunstig intelligens (KI) er belønningen stor.

Det er spesielt seniorene som kan smykke seg med de aller feiteste lønnsslippene.

– Det er erfaringen med alt som skjer før og etter at KI-en spinner i gang som er spesielt ettertraktet i dag, sier Lars Erlend Leganger til Digi.

Skrikende behov

Teknologisjefen i PwC forklarer at evnene til å spesifisere en oppgave og hvordan den skal løses, er kompetanse det er et skrikende behov for.

Ikke bare her på berget. Etterspørselen er enorm i hele verden,viser PwC rapporten «AI Jobs Barometer 2026».

Her kommer det frem at selskapene som sitter fremme i skoene på KI har 40 prosent høyere produktivitetsvekst.

I spesielt kunnskapsintensive roller har lønnsveksten vært over 40 prosent siden 2021 i Norge, heter det i rapporten.

Enorm verdi

I KI-rollene er erfaring verdt sin vekt i gull. Derfor er det seniorene det er høyest etterspørsel etter, mener Leganger.

Magefølelsen for hvordan oppgavene skal løses har enorm verdi, argumenterer teknologisjefen.

Å spesifisere i detalj hvordan en oppgave eller et problem skal løses, krever både presise instruksjoner og detaljkunnskap.

– Det er rett og slett en utrolig verdifull ferdighet. I dag er det menneskene som er flaskehalsen, mens spesifiseringsevnen har enorm verdi, oppsummerer han.

Alle kan trykke på knappene

Her kommer erfaringen inn i bildet. For å lage effektive og godt fungerende løsninger, må det mates inn kompliserte instruksjoner med høyt detaljnivå.

Det er kunnskap det nesten er umulig å tilegne seg uten å ha gått gradene, mener teknologisjefen.

Ikke bare krever det mye erfaring å plotte inn presise instruksjoner, like viktig er dybdekunnskapen som tilegnes gjennom et langt arbeidsliv.

Kvalitetssikringen av leveransene som spyttes ut sitter i fingerspissene.

– Hvem som helst kan lære seg å trykke på knappene, men å vite hvordan og hvorfor det er lurt, det er grunnen til at vi betaler ekspertene så godt, konstaterer Leganger.

Rekrutter Sebastian Gundersen i Angus rekruttering sier til Digi at det i dag er ekstrem etterspørsel etter seniorer med hjerne for KI.

Grunnmuren viktigst

Selv om det fleste av oss har satt oss inn i teknologien, er det grunnmuren fra tidligere som er viktig, påpeker han.

For hva er god arkitektur? Hvordan fungerer en effektiv database? Skal systemene bygges sånn eller slik?

– Alle kan sette seg ned å bruke KI, men det kjenne igjen når verktøyene tar feil, er det som skiller deg ut fra mengden, sier Gundersen.

Han opplever at de som sitter på KI-kompetanse i norsk arbeidsliv har de feiteste lønnsslippene.

– Det er vanskelig å tallfeste, men jeg kan med trygghet si at de som har KI-kompetanse har et lønnsmessig fortrinn.

Angus-rekruttereren er likevel overrasket over at arbeidsmarkedet i Norge tilsynelatende ikke gjenspeiler etterspørselen.

For av 12.000 stillingsannonser på Finn, spesifiserer kun 28 at de er på jakt etter folk med KI-kompetanse i tittelen.

– Det er interessant hvordan mange toppledere snakker om hvor viktig KI blir fremover, likevel er det svært få som etterspør KI-kompetanse eksplisitt, sier Gundersen.

– Så det samme på 90-tallet

PwC-rapporten er tydelig. De som investerer i KI-kompetanse, og utvikler ferdighetene systematisk, blir vinnerne i det nye arbeidsmarkedet.

For selv om KI effektiviserer, kan stort sett hvem som helst utføre de enkleste oppgavene.

Derfor blir spesialistene så mye mer verdifulle fremover. Fagkunnskap og dømmekraft er det nye gullet, konkluderes det.

– Vi så det samme på 90-tallet da maskinene begynte å automatisere de industrielle produksjonslinjene, sier Lars Leganger i PwC.

– Maskinene tok for seg de enkle oppgavene. Så lenge det var forutsigbart gikk det greit, men når det oppstod avvik, kreves det detaljkunnskap.

– Arbeiderne som hadde dybden og klarte å omstille seg for å jobbe effektivt sammen med maskinene, ble enormt mye mer verdt med en gang.