Ferske tall: Hver ansatt i norsk IT-bransje skaper verdier for 1,9 millioner kroner

Det gjør næringen til den nest mest lønnsomme i Norge - etter olje og gass. De siste årene har antall jobber i tech vokst tre ganger raskere enn øvrig næringsliv.

– Vi mener IKT og teknologi er helt avgjørende for den store omstillingen vi står overfor. Uansett hvor vi snur oss er teknologien helt avgjørende. Den legger seg som et smart lag over alle sektorer. Nå må vi se på hvordan vi kan skape enda mer eksport og flere arbeidsplasser.

Det sier administrerende direktør Øystein E. Søreide i Abelia til Digi. Denne uken presenterer NHOs landsforening for teknologi og kunnskapsbedrifter sin nøkkeltallrapport for IT-bransjen på teknologikonferansen Kongsberg Agenda.

110.000 mennesker

Kartleggingen til Abelia viser at IT-sektoren består av 11.000 virksomheter som sysselsetter over 110.000 mennesker. De fleste av disse jobber med programvareutvikling, infrastruktur og fastvareutvikling.

Totalt omsatte IT-bransjen for 367 milliarder kroner, og skapte verdier for 213 milliarder kroner, viser tallene.

Det betyr at hver enkelt ansatt i IT-sektoren skapte verdier for 1,9 millioner kroner. Det gjør bransjen til den med nest høyest verdiskapning i Norge etter olje og gass.

Noe ytterst få har fått med seg, mener Søreide.

– Hverken politikere eller resten av næringslivet ser mulighetene eller forstår hva som skal til for å hente ut enda mer av potensialet i norsk IT-bransje. I både andre næringer og økonomien for øvrig, ser vi store omveltninger der den samme teknologien er helt avgjørende for å skape ytterligere vekst, sier Søreide og fortsetter:

– Når vi ikke får drahjelpen vi trenger for å hente ut dette alt dette potensialet, er det helt tydelig at norske politikere ikke har skjønt hvilke muligheter IT-bransjen kan gi oss.

Begrenset tilgang på kompetanse

Han peker på at mens den samlede sysselsettingen i Norge har økt med ni prosent siden 2014, har sysselsettingen i IT-sektoren økt med 32 prosent. Det er tre ganger raskere enn øvrig norsk næringsliv, påpeker han.

Samtidig sliter vi med begrenset tilgang på kompetanse. Behovene er særlig store for systemutviklere, cybersikkerhetseksperter og spesialister innen kunstig intelligens, viser kartleggingen.

Kompetansegapet innen IKT som i 2021 ble målt til 40 000 innen 2030, er uendret, ifølge Abelias ferske tall.

– Vi mangler fortsatt for mange studieplasser. Samtidig kuttes det i IKT-relatert forskning, og man gjør det vanskeligere for utenlandske studenter å komme hit og studere. Alle disse tingene gjør at vi får dårligere tilgang på spesialistkompetanse fremover, sier Søreide.

Kompetanseskatt

Abelia-toppen mener også den økte arbeidsgiveravgiften treffer IT-bransjen mye hardere enn andre bransjer. Han kaller det en kompetanseskatt.

Fra årsskiftet har Stortinget nemlig fastsatt en ekstra arbeidsgiveravgift på fem prosent for lønnsinntekter over 750.000 kroner. Ifølge SSB treffer den nye avgiften omtrent ti prosent av alle jobber i landet.

For IT-bransjen er tallet vesentlig høyere, skrev Digi i mars. Her fikk nemlig over 27 prosent utbetalt over 750.000 kroner i 2021.

– De siste årene har vi trådd feil. Om det ikke satses mer på denne kompetansen, kommer vi til å gå glipp av muligheter for en grønn og digital omstilling, argumenterer Søreide.

Norges eksport av IT-tjenester ligger på snittet i Europa på om lag ni prosent av samlet tjenesteeksport, mens Sverige leder an i Europa med 20 prosent IT-tjenesteeksport.

– Se til Sverige

Norsk IT-sektor utgjør altså en mindre del av økonomien enn i andre land, også når vi ser på fastlandsøkonomien for seg. Mens Sverige, Storbritannia og Estland har IT-næringer som står for ni-ti prosent av økonomien, er Norges andel kun fem prosent, viser Abelia-tallene.

– Vi har veldig mye å lære av land som Sverige. Der tenker de veldig IKT-rettet, og har satset på studieplasser og mer forskning for å gjøre bransjen til en større del av økonomien. Fremover trenger Norge flere av disse ekspertene, da det er de som skal skaffe oss nye inntekter.

– For å komme nærmere Sverige kan vi for eksempel stimulere til mer innovasjon i det offentlige. For å gjøre det trenger et høyere trykk på digitaliseringstakten, og vi produsere mer tjenester av høyere kvalitet.

– Da må vi gjøre fundamentale endringer i måten disse tjenestene produseres på. Abelia tror det kan gjøres ved hjelp av mer effektiv bruk av norsk næringsliv. Vi kan for eksempel ikke fortsette å igangsette store prosjekter der det offentlige skal gjøre all utviklingen selv, sammenfatter han.