it-bransjen
Ferske tall om konsulentbruk: Prosjekter har blitt skrinlagt etter nye innleieregler
– Det er svært alvorlig at oppgaver har blitt stående ugjort som en følge av et uklart regelverk, sier Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide.
Eksterne rådgivere som IT-konsulenter spiller en helt sentral rolle i moderniseringen og digitaliseringen av både privat og offentlig sektor, mener Abelia og fagforeningen Akademikerne. De har bedt Norstat undersøke hvorfor og hvordan virksomheter bruker konsulenter.
Åtte av ti forteller at de bruker konsulenter når det ikke er hensiktsmessig å ansette selv. Fire av ti offentlige virksomheter mener konsulentene hjelper dem å løse oppgavene på en mer kostnadseffektiv måte, viser undersøkelsen.
Samtidig har Arbeiderparti- og Senterparti-regjeringen strammet inn innleiereglene. Det har gitt mindre konsulentbruk, viser undersøkelsen.
Vil ta ned konsulentbruken
I 2023 brukte staten nær seks milliarder på kjøp av IT-konsulenter til utvikling av programvare og 3,3 milliarder på kjøp av konsulenter til IT-drift.
De summene har regjeringen ønsket å ta ned. Å bytte ut en konsulent med en egen ansatt kan spare virksomheten for én million kroner i året, mener Arbeiderpartiet, som peker på beregninger fra Oslo kommune.
De har gitt føringer for konsulentkutt og vært med på å stramme inn bruken av innleie – og dermed konsulenter som selger tjenestene som timer og ikke som entrepriser.
Likevel ser kunder flest ut til å mene at verdien de får igjen for pengene de legger i konsulenter, enten tilsvarer kostnaden eller er litt større enn kostnaden.
Innstrammingene har effekt
Fra april 2023 ble det nye regler for innleie, som sier at man kun kan leie inn arbeidskraft om det er for å dekke inn midlertidige behov. Hovedregelen i norsk arbeidsliv er ifølge regjeringen at den som utfører et arbeid for en virksomhet, skal være fast ansatt i virksomheten.
Skal vi tro spørreundersøkelsen fra Norstat, har regelendringene hatt effekt. Én av fem av dem som har svart på undersøkelsen fra offentlig sektor, oppgir at de har ansatt flere som følge av reglene.
Nær fire av ti opplever at innstrammingene i regelverket er en utfordring ved kjøp av konsulenttjenester.
Prosjekter har blitt skrinlagt
Nesten 40 prosent av de offentlige innkjøperne som opplever innstrammingene i innleieregelverket som en utfordring, oppgir at de som en konsekvens har redusert bruken av innleid kompetanse.
– Dette er uheldig. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer om at et komplisert og uklart regelverk fører til færre oppdrag. Innkjøpere i offentlig sektor er usikre på om man kan kjøpe inn rådgiverkompetanse og eventuelt hvordan de skal gjøre det med nytt regelverk, skriver Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide i en e-post.
37 prosent av de offentlige virksomhetene svarte at innstrammingene i innleieregelverket i stor eller svært stor grad er en utfordring ved innkjøp av rådgivningstjenester.
Av dem igjen svarte mer enn én av fem at en konsevens har vært lavere aktivitet eller at prosjekter har blitt skrinlagt.
– At man har et så komplisert regelverk at det fører til skrinlegging av prosjekter, er verdt å merke seg. Det er også svært alvorlig at oppgaver har blitt stående ugjort som en følge av et uklart regelverk. Det bremser jo omstilling og innovasjon i offentlig sektor. Det gjør det jo også ekstra sårbart å være konsulent, sier Søreide.
Abelia mener politikerne nå bør gjennomgå regelverket.
– AS Norge kan ikke være bekjent av å ha et regelverk som fører til full brems i den omstillingen som er helt nødvendig.
– Stadig viktigere
I Norge finnes det 12.874 bedrifter som driver med IT-tjenester, viser tall fra Statistisksentralbyrå (SSB). Antallet ansatte i næringa har vokst med 44 prosent siden 2018. Dermed er IT-sektoren en av sektorene som vokser raskest.
Konsulenthusene er en stor del av denne næringa. Tidligere undersøkelser har vist at IT-konsulentvirksomhet har en omsetning på 75 milliarder kroner.
– Kunnskapsintensive tjenester, som rådgivernæringen står for, har blitt stadig viktigere for utvikling og omstilling av øvrig næringsliv og offentlig sektor, i tillegg til å bidra direkte med verdiskaping, skriver Søreide.
Den vanligste grunnen til å bruke konsulenttjenester, er at det enten er vanskelig eller lite hensiktsmessig å ansette selv. Åtte av ti bruker konsulenthusene til å hente kompetanse det ikke ville vært hensiktsmessig å ansette fast.