Ferske tall: Slik treffer den økte arbeidsgiveravgiften IT-bransjen

Nesten fire av ti IT-ansatte tjente mer enn 750.000 kroner i 2022. Dermed treffer den økte arbeidsgiveravgiften bransjen kraftig.

Det viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet ut på oppdrag fra Digi.

− Det er uforståelig for oss hvordan regjeringen kan synes at dette er en god idé, sier Abelia-sjef Øystein Eriksen Søreide til Digi.

Tidligere har både Digi og politikere rapportert at den ekstra avgiften vil treffe én av fire ansatte i bransjen. Nå kan Digi avsløre at tallet er vesentlig høyere.

Fire av ti

Tallene SSB tidligere har gjort tilgjengelig for bransjen, har til nå vært knyttet til en samling av yrkesgrupper under paraplyen Informasjon og teknologi. I denne gruppa finner vi alt fra medier, radio og telekommunikasjon til IT-tjenester. 27 prosent, altså rundt én av fire i denne gruppa, fikk utbetalt mer enn 750.000 i 2021.

Går vi derimot ned et hakk, til underkategorien Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi er bildet annerledes. Her ligger konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi, programmeringstjenester, forvaltning og drift av IT-systemer og «andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi».

I 2022 var det i overkant av 80.000 jobber i denne kategorien i Norge. Det er altså snakk om en vesentlig del av IT-bransjen, som ifølge Abelia sysselsetter over 107.000 mennesker.

Av disse 80.000 fikk omtrent 31.000 utbetalt mer enn 750.000 i lønn. Det tilsvarer 38,7 prosent av de ansatte.

En halv milliard

Det er heller ikke snakk om småpenger som er grunnlag for den ekstra avgiften. Legger vi sammen alt de ansatte i bransjen som tjente mer enn 750.000 i 2022 tjente over denne terskelen, er summen på over 11,5 milliard.

Eller for å være nøyaktig: 11.646.386.420 kroner. Fem prosent av det er 582.319.321 kroner.

Med andre ord: IT-bransjen bidrar med godt over en halv milliard ekstra til statskassa i år.

Det er fortsatt uklart hvem som tar regninga, konsulentene eller kundene.

Trolig enda høyere

Øystein Eriksen Søreide, administrerende direktør i Abelia, er ikke overrasket over tallene.

Gitt at tallgrunnlaget fra SSB blant annet ikke tar høyde for pensjonskostnader, er de trolig enda høyere, mener han.

− Vi kan trygt legge til grunn at minst 40 prosent, og jeg vil tro rundt halvparten av jobbene i bransjen, treffes av dette. Det utgjør mye penger. For relativt små bedrifter kan det være snakk om en økt avgift på både én og to millioner i året, sier Søreide på telefon til Digi.

− Uforståelig

Når det ikke er naturressurser, men vår egen kompetanse og arbeidskraft vi skal leve av i fremtiden, rammer slike avgifter på kunnskapsmedarbeidere nettopp de som skal omstille landet, mener Søreide

− Det er spesielt uforståelig at en Arbeiderparti-regjering gjør dette. De som betaler de ansatte godt deler jo av overskuddet med de ansatte. Med denne avgiften premierer man de som betaler de ansatte dårlig, sier Shan

Selv om samfunnet trenger flere teknologer, har vi i år sette en kraftig nedgang i antall utlyste IT-stillinger. Ekstrabyrden den økte arbeidsgiveravgifta innebærer, kan ha bidratt til å kjøle ned markedet, mener Abelia.

− Avgiften bør avvikles, og jo før jo bedre. Vi forventer at den maksimalt varer til statsbudsjettet for 2024 skal settes, sier Søreide.