Forlot trygge konsulentjobber for å lage tilsynsapp: – Du blir jo manisk depressiv

Vi skriver 2021, og digitaliseringen har rukket å gripe om seg i flere tiår. Noen siste skanser gjenstår: kommunal tilsynsvirksomhet foregår fremdeles i stor grad analogt. Feieren melder om sin ankomst ved å kjøre rundt og legge lapper i postkasser, og skriver rapporter på papir.

Elsikkerhetsingeniøren er på tilsyn mandag til torsdag. Fredag er satt av til rapportskriving.

Dette var utgangspunktet for oppstartsbedriften Cubit, som har fått plass på Startuplab: Norges største inkubator for teknologiselskaper.

De har mål om å lage profesjonelle apper som er like effektive og brukervennlige som underholdningsapper.

– Tilsynene lever i siloer

Selskapet ser en lang rekke problemer innenfor tilsynsvirksomhet som de vil få has på:

– Utfordringen er at tilsynene lever i siloer, med lite deling av data på tvers av enheter. Mange jobber med utdatert teknologi som betyr at de i hovedsak jobber analogt. Det er verken smart eller kostnadseffektivt, forteller Arild Soldal, daglig leder i selskapet.

– Man har lagt lapper i postkasser, og håpet at folk åpner dem.

Ved å samle inn data fra nettselskap, sentrale datakilder og kommuner vil Cubit skape et bedre grunnlag for å forebygge branner og uhell. Tidligere har for eksempel feieren og elsikkerhetsingeniøren jobbet geografisk og ikke risikobasert: Er det en gate man ikke har vært i på fem år, er det på tide med nytt besøk.

Konsulent, møt gründerlivet

Denne metoden er lite treffsikker. En bedre løsning er å basere tilsyn på en faktisk risikovurdering av hvert objekt, der trygge objekter besøkes sjeldnere og objekter med høy risiko gjennomgås oftere, forteller Soldal.

– Nå går alt dette automatisk. Det er slutt på papirlapper i brev som ingen leser, og bare den jobben sparer man mye tid på, sier Soldal.

Soldal og hans tre kollegaer var alle konsulenter i selskapet Miles før de bestemte seg for å starte Cubit.

– Hvordan har oppstartsprosessen vært?

– Det har jo gått bra, mye fordi vi har hatt gode og snille kunder som ønsker oss vel og skjønner hva vi ønsker å oppnå. Det har så klart vært tøffe tak, men vi har hele tiden hatt kundene med oss, noe som gjør hverdagen mye enklere.

Krevende å starte for seg selv

Fra den relative stabiliteten av å jobbe i et konsulentselskap var det et lite sjokk å begynne for seg selv, forteller Soldal.

– For oss som er vant med å være konsulenter har det vært en stor overgang. Det er en annen verden å gå fra å være innleid og levere kode til å drive produktutvikling.

– Du blir jo manisk depressiv: ene dagen er det wohoo, andre dagen er det virkelig ikke det, sier Soldal.

Utviklere blir gjerne ansett som en noe introvert yrkesgruppe. Ispedd en aldri så liten pandemi kan det likevel gå litt langt:

– Han ene kollegaen min fortalte meg her om dagen at jeg var den eneste kollegaen han så fysisk i 2020, og det var i 20 minutter, flirer Soldal.

– Ser opp til alle som starter selskaper

– Var det verdt å forlate en trygg konsulentbransje for en langt mer usikker oppstartstilværelse?

– Når du er manisk er det jo det, når du er depressiv stiller man seg spørsmål, sier Soldal.

På grunn av korona fikk selskapet likevel tid til litt ferieavvikling. Det var første gang så langt:

– Det er jækla tøft. Men det er veldig kjekt, og du er i kontroll over din egen skjebne. Jeg ser opp til alle som starter selskaper uansett om det går bra eller dårlig, sier Soldal, som understreker at det er lurt å ta en prat med både venner og familie før man bestemmer seg for å starte et selskap.

Sikter internasjonalt

Tøff oppstart til tross: nå ser selskapet fremover. God vekst i Norge gjør hverdagen enklere. Nå er planen er å hente mer penger, slik at selskapet kan vokse videre internasjonalt.

– Vi har hatt en del møter med brannvesenet i Nord-Amerika. Om det blir noe av, vet vi ikke. Men vi er i alle fall med på prosessen. Vi ser at plattformen vår absolutt har noe å gjøre utenfor Norges grenser, og da handler det om å skalere fort, sier Soldal.

Skulle Cubit lykkes med denne strategien, er det store muligheter for vekst. For mens antallet brannvesen i Norge ligger rundt 300, er tilsvarende antall 3000 i Canada, og 30.000 i USA.

– Evner man å få tillit i bransjen så er markedet stort. Og man ser at brannvesen snakker med hverandre på tvers av landegrensene.