Forlot USA: – Det føltes ikke veldig trygt

Da nyinnflyttede Nicole Mazzuca første gang hørte lyden av fyrverkeri i Tromsø, var hennes første instinkt å komme seg unna skuddvekslingen. En reaksjon som sitter i kroppen etter opplevelser i hjemlandet.

– Jeg bodde i et nokså rikt område av Seattle som heter West Seattle. Likevel hørte jeg skudd utenfor hjemmet et par ganger, forteller hun på en kafé i Tromsø.

På vei hjem fra jobb som utvikler ved Microsofts hovedkontor i Seattle kunne hun observere folk med maskingevær i gatene, sier hun.

– Det er ikke et bra sted å bo. Du vil ikke oppdra barn der, sier hun om hjemlandet.

Liberale våpenlover, utrygge gater og en bilkultur Mazzuca synes lite om, gjorde at hun og kona grep muligheten da kona i fjor fikk studieplass i Tromsø.

De begynte også å ane konturene av et presidentskifte.

– Vi var ganske sikre på at Trump skulle vinne.

– Det føltes ikke veldig trygt, selv hvis Biden hadde vunnet igjen i 2024. USA er en jævla katastrofe, sier Nicole Mazzuca.

Nicole Mazzuca stortrives med å kunne gå hvor hun vil. I Seattle, der hun har vokst opp, kunne det å gå være livsfarlig, sier hun.

C++ tilrettelegger

Hun hadde nesten fem år i Microsoft i Seattle bak seg da hun flyttet til Tromsø. Rett før paret flyttet, fikk hun tips fra en tidligere kollega om Remarkable. Hun ble nevnt i en samtale og fikk intervju før hun reiste fra USA. Da hun hadde kommet til Tromsø, tok hun turen til Oslo-selskapets hovedkontor for andregangsintervju.

– En måned etter vi kom til Norge, begynte jeg å jobbe for Remarkable.

I Microsoft jobbet Mazzuca med backend av C++ kompilator, blant annet for å få Microsofts kompilator til å virke med Compiler Explorer. Hun jobbet senere flere år med ulike kodebibilioteker i Microsoft (VC Package og C++ standardbibiloteket)

Nicole Mazzuca vil ikke tilbake, hun trives i jobben som C++-utvikler for Remarkable.

I Remarkable jobber hun med å samle de ulike kodelagrene når man kompilerer, så alt fungerer sammen.

– Det jeg gjør, er å lage verktøy som gjør det lettere for utviklere å ikke trenge å tenke på det, fortsetter hun.

Ifølge Mazzuca er det svært få som sitter på akkurat denne kunnskapen.

– Jeg vil tro vi er mellom 10 og 30 personer i verden som sitter med den spesifikke kunnskapen, sier hun.

– Det er en svært spesialisert kunnskap som de færreste bryr seg om. Men du trenger den éne personen som bryr seg om det.

Haakon Knoph i Remarkable skriver i e-post til Digi.

– Hos Remarkable søker vi de skarpeste hodene fra hele verden, og vi er stolte av å tiltrekke oss talent fra en rekke land – inkludert USA. Vi jobber målrettet for å skape et innovativt, inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø, der alle opplever å bli verdsatt og får mulighet til å yte sitt aller beste, skriver Knoph

Remarkable har ingen kontorer i Tromsø, derfor er bibiloteket ett av flere steder hun jobber fra.

Hun har én annen kollega i byen hun nå kaller hjemme.

Forskerflukt

Amerikanske kutt i forskning og den politiske situasjonen gjør at flere tenker som Nicole Mazzuca. Broren hennes planlegger å flytte til Spania der kjæresten kan skrive sin doktorgrad. Faren, som er lege, planlegger å flytte til Kroatia med kjæresten.

I en undersøkelse blant mer enn 1200 forskere fant tidsskriftet Nature ut at 75 prosent av respondentene vurderer å flytte fra landet, som følge av president Trumps forskningspolitikk.

Samme tidsskrift har sett en oppgang i amerikanske forskere som søker jobber utenfor landet. I de første tre månedene av året har søknader fra forskere basert i USA som søker jobber i andre land, gått opp 32 prosent sammenliknet med samme periode i 2024, skriver The Economist.

Hos Remarkable merker de en økt interesse for å flytte til Europa, uten at de kan si noe om årsakssammenheng.

– Antall søkere fra USA til Remarkable har holdt seg relativt stabilt sammenliknet med fjoråret, men vi opplever en økende vilje blant kandidatene vi er i dialog med, til å flytte, skriver Remarkables organisasjonsdirektør Haakon Knoph til Digi.

Den norske regjeringen har valgt å benytte seg av situasjonen. Fra 2025 til 2028 skal Norge bruke 300 millioner kroner på en ordning som skal tiltrekke seg internasjonale toppforskere, skriver Uniforum.

Forskningsrådet anslår at 100 millioner kan dekke 30 – 50 forskerstillinger på høyskoler og universiteter i Norge.

– Det kan gi oss virkelige toppforskere fra andre land, sier rektor Svein Stølen ved UiO til NRK.

Tilbake til etterkrigstiden

– Sånn jeg ser det, er det litt som å se tilbake på 1950- og 60-tallet. Fra 40- til 60- tallet var det et utrolig høyt antall smarte mennesker som kom fra Europa til USA. Romkappløpet hadde ikke vært vunnet av USA, hadde ikke tyske og andre europeiske forskere kommet dit, sier hun.

– Vi hadde ikke bygget den første atombomben om ikke Einstein og lignende forskere hadde emigrert til USA. USA var i front på all forskning og teknologi, takket være emigrering fra Europa, sier hun.

– Jeg tror, om Europa utnytter seg av det, at europeiske land vil kunne se noe lignende som USA på 50–60-tallet: der Europa leder an innen teknologi, forskning og medisin.

– Et rollebytte?

– Ja, helt riktig.

Digi har sett på tall for søknader og innvilgelser av arbeidsvisum fra UDI, foreløpig viser ikke tallene noe endringer i arbeidsinnvandring fra USA.

Vil ikke være amerikaner

Mazzuca trives godt i Tromsø selv om teknologimiljøet er knøttlite og inntekten lavere enn i Seattle. Norske velferdsgoder veier opp for inntektstapet, sier hun.

– Det er så mye bedre å jobbe for mindre penger i et land hvor jeg er trygg på at de som lager kaffen min, har råd til å bo og få helsehjelp.

Teknologimiljøet i Seattle satte sitt preg på byen.

– I USA var jeg flau over å innrømme at jeg jobbet med teknologi, sier hun og utdyper:

– Det føltes ut som jeg måtte unnskylde meg fordi det er så mange forferdelige «tech bros», som totalt har gentrifisert byen på dårlig vis. Det gjorde hverdagen veldig dyr.

Hun ønsker ikke lenger å være amerikaner.

– Jeg har egentlig aldri følt meg som en amerikaner, men jeg har følt meg som en fra Seattle, Washington, sier hun.

Hun står støtt i sin beslutning. Det er Tromsø og Norge som nå er hjemme.

– Selv hvis den politiske situasjonen ikke hadde blitt så ille som den ble, hadde jeg fortsatt vært i Norge.