Først da han begynte i fast stilling i Telenor tok gründerkarrieren virkelig av

Svein Willassen har startet som gründer mange ganger. Det varte ikke lenge før han fikk tilbud om en spennende jobb, prosjekt og en doktorgrad. Det var først når han begynte i fast stilling i Telenor at gründerkarrieren virkelig tok av.

Han og Ingrid Oline Ødegaard i Telenor skulle bare utforske en idé sammen med noen studenter på et sommerprosjekt. Resultatet ble en intern startup og videokonferansetjenesten Appear.in. Det ble skilt ut i eget selskap og fikk etter hvert fikk over en million brukere. I 2017 sluttet Svein for å bygge sitt neste IT-eventyr – Confrere.

Hans historie viser at det ikke finnes én rett vei til å starte noe, enten du driver med småprosjekter, eller jobber i et stort konsern. Det viktigste er å tørre ta det første steget og finne et problem som må løses.

Svein Willassen etablerte sin første bedrift Initio midt under internettbonanzaen på 90-tallet. Han og fem medstudenter skulle drive med rådgivning og web-tjenester. Den karrieren ble kortvarig, fordi han fikk jobb i politiet som etterforsker av datakriminalitet. Våren 2002 begynte det å verke i gründerfoten igjen. Han sluttet i politiet for å bli privatetterforsker på fulltid, med fokus på datakriminalitet.

– Jeg kjøpte Ikea-møbler og skaffet meg et kontor. Jeg satt der i fire uker uten en eneste kunde, selv om det var mange som syntes det var kult at jeg satset, og det ble skrevet flere artikler om meg i de store avisene, sier Willassen.

Eksponeringen førte imidlertid til at han ble spurt om å bygge opp en avdeling for dataetterforskning i Ibas. Der lærte han mye om forretningsutvikling, og han ledet arbeidet med rekonstruksjon av data i flere store kriminalsaker i Skandinavia. Disse dataene ble i flere tilfeller avgjørende for å finne de skyldige.

– Jeg fikk tilbud om å ta en doktorgrad på dette temaet. Omtrent én måned før forskerkarrieren skulle begynne, ble jeg ferdig med en programvare som kunne rekonstruere slettede meldinger fra sim-kortet i en mobil. Jeg satte opp en nettside, kalte selskapet Simcon og tenkte at jeg skulle selge dette til politiet. Til min store overraskelse ble min hovedkundegruppe kvinner som spionerte på sine utro ektemenn, særlig i Storbritannia.

Parallelt med Simcon og doktorgraden begynte han å utvikle en ny programvare sammen med en kompis. Det skulle være en chatteapp, som ble kalt Ping.

– Den største feilen vi gjorde med Ping, var å begynne å programmere før vi var sikre på hvilke reelle behov vi skulle løse. Vi hadde mange og kule idéer, men vi var ikke gode på å konkretisere dem. Vi slet med å finne tid til å fullføre programvaren, samtidig som vi begge to var i fulltidsjobb, sier Svein.

Disse erfaringene tok de med seg da Telenor i 2011 kjøpte kildekoden til Ping. Det ble ingen stor exit, men nok til å dekke timene de hadde brukt på utviklingen. Svein og hans medgründer fikk tilbud om å begynne i Telenors interne satsing på entreprenørskap, Comoyo. Det skulle bli fødestedet for Appear.in. Her traff han Ingrid Oline Ødegaard som ledet satsingen for Storage, eller Min Sky som det heter i dag.

– Comoyo oppsto fordi Telenor tidlig skjønte hvor mye selskapet ville bli utfordret av digitaliseringen. For å kunne hevde seg i konkurransen, måtte de tenke mer innovativt og jobbe mer som et oppstartselskap. Før var det slik at en ny løsning begynte med at IT-arkitektene skisserte et system, sendte bestillingen for utvikling av programvaren eksternt, og til sist overtok salgsavdelingen for å selge løsningen. I Comoyo skulle vi lage alt selv, sier Ingrid Oline.

Svein forteller at ett av produktene de jobbet med var Talk+. Med denne appen kunne du ringe gratis til et norsk telefonnummer fra utlandet, så lenge du var koblet på nett.

– Vi brukte ett år på å lage en prototype og fikk den ut til brukerne. Det feilet spektakulært, fordi vi bare antok at folk ønsket å ringe billig hjem fra utlandet. Det viste seg at folk ikke hadde behov for det. I tillegg var det kronglete at appen måtte lastes ned før avreisen. Vi burde ha undersøkt behovene i markedet bedre, før vi begynte å kode.

Én av personene i teamet bak Talk+ jobbet ofte hjemmefra. Når de skulle ha daglige møter, brukte de ofte godt over et kvarter på å koble ham opp på videokonferanse. Det var et irritasjonsmoment i den ellers travle arbeidshverdagen, og fikk dem inn på tanken om å lage noe med videokonferanse. De ante at de neppe var alene om å slite med å få det til å fungere i arbeidslivet. Mens de holdt på å utvikle prototypen til Talk+, fikk de erfaring med nettleserstandarden Web Real-Time Communications, eller WebRTC. Det var en samling av APIer og kommunikasjonsprotokoller, som muliggjorde å opprette sanntidskommunikasjon med lyd og video direkte i nettleseren, uten plugins.

– Med WebRTC kunne du sende lyd, video og datafiler direkte mellom to nettlesere, altså over en peer-to-peer-connection. Tidligere måtte man installere et tilleggsprogram. Nå ble det en innebygd del av flere av de store nettleserne på markedet; Chrome, Firefox og Opera, sier Ingrid Oline.

– I ett av møtene med utviklerne sa én av dem litt flåsete, at man kan jo bare bruke den nye nettleserstandarden og legge til en linje i Javascript, så får du Skype-lignende tjeneste i nettleseren, sier Ingrid Oline.

Idéen virket spennende, men siden både Svein og Ingrid Oline hadde vært med på prosjekter som feilet fordi det tok for lang tid å få produktet ut på markedet, valgte de en annen tilnærming.

– Vi bestemte oss for å bruke minst mulig tid, og utfordret tre sommerstudenter til å lage en enkel prototype, for å verifisere idéen, sier Svein.

Interessen var vekket, og den sommeren brukte studentene et par uker på å lage en fungerende prototype. Man kunne klikke på en link, gå inn i et rom i nettleseren hvor kamera og mikrofon var på, og man kunne snakke sammen. Altså ingen pålogginger, ingen passord, bare en link og man hadde videosamtale.

– Prototypen var imponerende bra, og vi skjønte at dette var verdt å jobbe videre med. På slutten av sommeren la vi den ut på en server, skrev om resultatet på Comoyos utviklingsblogg og postet det på Hackernews. Over natta fikk vi flere tusen brukere som ga oss mange tilbakemeldinger, både negative og positive. Folk sa at det var mye bedre enn å bruke Skype, og at de til og med kunne tenke seg å betale for det, sier Ingrid Oline.

– Da ringte digi.no og ville vite mer om dette. Vi måtte bare svare at vi skulle ringe tilbake. Vi hadde ikke spurt noen om lov til å lansere dette. Det var ikke sånn man gjorde ting i Telenor, når man lanserte nye produkt. Vi burde ha laget en tremåneders lanseringsplan og fått det godkjent av kommunikasjonsavdelingen. Heldigvis gikk det bra, sier Ingrid Oline.

Artikkelen fortsetter under.

Høsten 2016 lanserte de en betalt versjon av tjenesten, og i mars 2017 ble det kjent av Svein ga seg som sjef og Ingrid Oline tok over. Det samme året ble selskapet solgt til VideoNor, og i 2018 passerte de en million dollar i året grensen for gjentagende inntekt. Det betyr til sammen 1,3 millioner unike brukere i måneden som gjennomfører 5 millioner samtaler.

Svein sluttet fordi det verket igjen i gründerfoten. Dessuten var det krevende å være leder for 20 personer i et stort selskap som Telenor.

– Jeg har gradvis skjønt at det passer dårlig med hva jeg er god til. Arbeidsdagen min handlet stort sett ikke om produktet, men om intern politikk. Samtidig måtte jeg verne teamet fra det som foregår utenfor Appear.in, slik at de kunne konsentrere seg om å utvikle produktet, sier Svein.

Svein hadde ingen klar ide om hva han skulle satse på videre. Basert på tidligere erfaringer bestemte han seg for å undersøke de ulike markedsbehovene først, validere ulike ideer hos kunder og så kanskje begynne å kode.

– Jeg hadde en hypotese om at det fantes ingen gode videoløsninger for profesjonelle som møter kundene sine en-til-en. For eksempel, for at leger kunne snakke på video med pasienter eller bankrådgivere med kunder. Eksisterende videotjenester var mest praktiske for intern kommunikasjon og team og forretningsmøter.

Etter seks måneder med grundige undersøkelser fant Svein ut at det var et reelt behov for den type løsning blant legene. Sammen med Ida Aalen og Dag-Inge Aas startet Svein Confrere og noen måneder senere, i januar 2018 hadde de første betalende kunde for et tidligfase-produkt. I september 2018 hentet de 12 millioner kroner og har nå blitt til ti ansatte.

– Tjenesten vår er unik fordi du trenger ikke laste ned en app for å bruke den – den fungerer både i nettleser på mobil og på pc. En lege sender link på sms eller mail som pasienten trykker på. Pasienten blir spurt om å teste lyden, video og nettverkforbindelsen og blir satt i ventekø for å snakke med legen. Det har vi gjort for å optimere legens tid slik at legen kan bestemme selv når hun kan snakke med neste pasient.

Tjenesten oppfyller sikkerhetsnivå 4, den høyeste målt i helse- og omsorgssektoren, og de lagrer ikke helsedata. I stedet kan du logge inn med en bank id for å bli identifisert. Den er også tilpasset til kunder som ikke er så gode på teknologi og videokonferanse.

– Vi har besøkt mange leger og vist dem hvordan det fungerer. I begynnelsen var folk skeptiske fordi de har hatt dårlige erfaringer med videoteknologi, men etter å ha prøvd oss har de endret holdningene sine til teknologien.

Veksten skjedde omtrent på samme tid som den svenske legeappen Kry verdsatt til over en milliard kroner ble kjent på det norske markedet. Gjennom appen kunne man snakke på video med private leger ansatt i Kry. Det sparket en diskusjon i Norge om hvorvidt leger kunne betjene sine pasienter gjennom videokonferanser. Hva om norske pasienter valgte i stedet å gå over på den type private legetjenester i stedet for å møte opp på kontoret til fastlegene.

Svein kastet seg ut i debatten med blant annet kronikk i den norske legeforeningen. Helse og omsorgsdepartementet anmodet Helsedirektoratet til å undersøke om ikke alle fastlegene i Norge skulle begynne å bruke video. I januar ble det fremlagt en rapport som konkluderte med at jo, alle leger i Norge skal tilby videokonsultasjoner fra 1 januar 2021. Det blir de insentivert økonomisk.

– Vi har på en måte utviklet dette markedet i Norge, og kommet inn med et smart produkt til riktig tidspunkt. Nå er planen å rulle det ut til alle legene i Norge. Så vi drar ut til legekontor og viser frem teknologien.

• Trolltech-gründerne fikk beskjed: – Gutter, skaff dere ordentlige jobber mens markedet er bra!