Forsvarer lav el-avgift: – Rører de den, skyter de ned hele datasenter-satsingen

– Jeg råder regjeringen til å ikke røre el-avgiften! Begynner vi å så usikkerhet rundt rammevilkårene for en ny næring, så skytes den raskt ned, sier rådgiver i Invest in Norway, Benedicte Fasmer Waaler.

Invest in Norway er Innovasjon Norges (IN) satsing for å trekke utenlandske selskaper, blant annet datasentre, til Norge. Et av de største fortrinnene i kampen om etableringene er redusert el-avgift for store datasentre.

Kjemper for lav avgift

Fra januar 2016 satte regjeringen ned el-avgiften til 0,48 øre per kilowattime. Den gang var det få som tenkte på at dette også kom til å omfatte produksjon av kryptovaluta.

Nå har derimot flere partier på Stortinget stilt krav om at bitcoin-produksjon skal utelukkes fra ordningen med redusert el-avgift. Finansminister Siv Jensen har derfor bedt Skattedirektoratet utrede dette innen 1. november.

Benedicte Fasmer Waaler mener det er en svært dårlig idé å ekskludere bitcoin:

– Nå har vi et strategidokument signert av fire statråder, som åpner dører internasjonalt. Om regjeringen endrer det viktigste punktet i den, har vi svekket vårt omdømme internasjonalt! Stabile rammevilkår for næringen er det aller viktigste, mener Waaler.

- Tar ikke skade av bitcoin

Hun mener dessuten at dette vil være umulig å regulere, ettersom kryptovaluta ikke bare utvinnes i egne datasentre, men også er en del av kundemassen i co-locationsentre. Der eier kundene eget datautstyr, mens datasenteret leverer infrastruktur.

Waaler er ikke så bekymret for den digitale valutaens inntog i norske datasentre.

– Plasserer du bitcoin i et kompetent miljø kan det gå veldig bra, endog gi dem et løft. Mang en industri startet med spekulative investeringer– internett var bare porno en gang i tiden.

– Men infrastruktur og kompetanse fra kryptovaluta-utbygginger kan gjenbrukes, så det trenger ikke bli bare elendighet til slutt, sier Waaler.

Hun peker på både Lefdal gruver og Oslo datacenter location som datasentre som «ikke tar skade av litt bitcoin.»

– At Lefdal har fått bitcoin har gjort dem sterkere økonomisk. Om bitcoin flopper, har Lefdal infrastruktur til å ta på seg tungregning.

Gjenbruksmuligheter

Waaler nevner Cern, Über og BMW som eksempler på aktører som driver med tung- og maskinlæring. Kraftkrevende prosessering kan også dra nytte av infrastruktur bygget for bitcoin.

Waaler peker på at det er viktig å plassere bitcoin der det finnes gjenbruksmuligheter og miljøer som kan nyttegjøre seg infrastrukturen.

– Oslo datacenter locations lille bitcoin-erfaring har gitt dem «proof of concept» internasjonalt. De har altså ambisjoner langt utover bitcoin, men de bruker bitcoin til å komme dit. Noe kryptovaluta kan være positivt i det norske økosystemet, mener Waaler.

Tror anleggsbidrag kan stoppe mining

Selv om hun holder døra åpen nå, tror Waaler at produksjonen av den digitale valutaen må endres om konseptet skal overleve.

– Strømforbruket i bitcoin er ikke bærekraftig, og jeg tror at noe kommer til å skje. De kan jo ikke fortsette slik. Det er en sterkt klimabevissthet i IT-næringen og de er vant til raske paradigmeskifter. IT-bransjen kan snu alt opp ned på fem år, tror Waaler.

Hun mener det bør være mulig for kommunene å bruke andre mekanismer for å hindre etablering av kryptovalutautgraving.

– Jeg tror NVEs nye regler for anleggsbidrag i masket nett, hvor kunden skal betale mer for utbedringer, vil få en effekt på bitcoin. Dette trer i kraft fra 1. januar og kan allerede ha dempet interessen fra rene bitcoin-utbyggere, fordi bitcoin krever fire-fem ganger så mye strøm per kvadratmeter som vanlig dataprosessering.

Bitcoin er miljøversting

I behandlingen av statsbudsjettet kommer SV til å be regjeringen innføre full el-avgift for datasenter som brukes til kryptovaluta-produksjon.

– Det er gode argumenter for å legge datasentre til Norge, men vi må også stille miljøkrav til dem. Bitcoin er den mest forurensende formen for kryptovaluta vi har i dag.

– I januar ble det anslått at utslippene fra bitcoin-produksjon i verden tilsvarer én million transatlantiske flygninger. Strømforbruket tilsvarer forbruk til hele Tsjekkia, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Han ønsker derfor å skille ut bitcoin fra annen aktivitet i datasentrene - inkludert annen kryptovaluta - og la bitcoin-prdusentene betale vanlig el-avgift.

– Det finnes kryptovaluta som krever betydelig mindre energi. Bitcoin-produsentene kan også redusere sitt energiforbruk. Full el-avgift vil være med å stimulere til dette, sier Haltbrekken.

SV vil kreve bruk av spillvarme

Han ser argumentet med at bitcion gir datasentrene kompetanse og infrastruktur som kan brukes til andre store datakunder, men «forstår likevel ikke den store motstanden.»

– Det sies at dette er veldig lønnsomt. Da ser jeg ingen grunn til at bitcoin skal ha fritak for el-avgift.

– Hva om det nettopp er bitcoin som gjør et datasenter lønnsomt?

– Datasentrene betaler uansett veldig lav el-avgift, langt lavere enn oss andre, så stimulansen er fortsatt veldig stor, mener Haltbrekken.

Han håper på flertall i Stortinget med støtte fra Sp, Ap og Venstre, som alle har uttalt seg svært kritisk til avgiftslette for bitcoin.

SV vil i tillegg foreslå å legge inn krav om at spillvarmen fra datasentre må utnyttes, slik man allerede gjør blant annet i Oslo.

– Det er kanskje Ikke like lett på Nordfjordeid, som ikke har Oslos kundegrunnlag?

– Nei, men vi mener det kravet likevel bør stilles.