− Ganske god teknisk. Til å være kvinne

Oslo sentrum: Mer enn halvparten av kvinnene i tek-jobber hopper av i løpet av karrieren. Frafallet er mer enn dobbelt så stort som fra menn, viser en rapport fra McKinsey.

Tross flere nyutdannede kvinner i utvikler-stillinger, kan det bli vanskelig å tette kompetansegapet.

− Det er frustrasjon hos kvinner i bransjen. Som minoritet møter du en del ubevisste handlinger og prosesser som kan gjøre hverdagen vanskelig, sier Marina Santos Haugen, som er utvikler i DNB.

Hun og kolleger har kjent på det hele 77 prosent av kvinnene i IT-sektoren sier: Kvinner må jobbe hardere for å bli hørt og bevise at de har noe å fare med i tekniske yrker.

− Det er nok en av grunnene til at mange ikke orker mer, sier Haugen.

Kan være ensomt

− Hun er ganske god teknisk. Til å være kvinne.

Kommentaren er et eksempel fra hverdagen, og den er talende for de fordommene en del kvinner møter i IT-bransjen. Én av tre kvinner i tekniske roller opplever å være eneste kvinne i rommet på jobb.

Denne ensomheten er noe av det viktigste vi kan ta tak i for å holde på kvinnene i bransjen, mener Haugen.

− Det er større suksessrate når kvinnene får jobbe sammen i tech – om noe er vanskelig, er det viktig med et støttenettverk, mener Haugen.

DNB har egne treff for kvinnene på IT-siden.

− Vi var veldig usikre i starten, om det er greit å ha et event bare for damer når vi snakker så mye om mangfold, men etter å ha gjort det én gang, fant vi ut at det er en enorm verdi bare i det å møte andre kvinner i samme situasjon som deg, sier Haugen.

Det handler ikke bare om å diskutere tekniske problemer med likesinnede, men å kunne dele hvordan man opplever hverdagen.

Men samtalene med mennene om kvinner i tech er kanskje vel så viktige.

− Ikke fordi de er slemme

− En gang ble jeg bedt om å lese over en stillingsannonse. Gjennom hele teksten sto det «han bør ha» og «han bør være» om kandidaten vi søkte, sier Haugen og forsetter:

− Det er ubevisst. Han som hadde skrevet teksten, tenkte ikke på det.

Slik er det ofte i situasjoner der kvinner kan føle seg oversett.

− Jeg merker at jeg har en helt annen kraft om en mannlig kollega sier seg enig i noe jeg har sagt på et møte. Plutselig er det flere som lytter, sier Haugen.

Som rapporten fra McKinsey peker på: Om en mannlig kollega støtter en kvinnes idé, er det 70 prosent større sjanse for at hun blir hørt og 200 prosent større sjanse for at ideen blir implementert.

− Det betyr ikke at mennene er slemme, det er rett og slett ubevisste mekanismer, sier Haugen.

Derfor er det viktig å ta samtalen når du opplever noe som ikke er som det skal være, og at mennene er bevisste på at de av og til må gå god for en kvinne.

− Som kvinne føler jeg at man har et ansvar for å si fra. Det kan være skummelt. Men jeg har utelukkende hatt positive erfaringer med å ta den praten. For veldig mye er ubevisst, sier Haugen.

Selvtillitsgap

Undersøkelser har vist et selvtillitsgap mellom kjønnene. Kvinner har en tendens til å vurdere seg selv som svakere enn menn på samme nivå vurderer seg.

− Det er viktig at ledere er klar over at vi er forskjellige og klar over at kvinnene kanskje trenger litt mer overbevisning og støtte før de søker seg til teknologi eller går etter en utfordring, sier Haugen.

Å ha en mentor eller sponsor som aktivt går inn for å løfte deg, kan være avgjørende. Spesielt for en litt stille kvinne på et team med høylytte og teknisk selvsikre menn, mener hun.

− At en leder sier «Jeg tror du hadde gjort en kjempegod jobb om du hadde holdt denne presentasjonen», det kan ha alt å si for om en kvinne tør å gjøre det eller ikke.

Det gjelder også om IT-bransjen vil lokke flere jenter til å velge tekniske utdanninger.

Bruker timevis av fritiden på å lære nye ting

En annen grunn til at damene faller fra, kan være kulturen blant utviklere om å drive egenopplæring om kvelden.

Haugen har selv satt av to kvelder i uka til å sitte og kode på egne prosjekter, og hun bruker mye fritid på å lære seg nye ting.

− Det er vanskelig å se for seg at jeg skulle klare det om jeg hadde barn, sier Haugen.

Hun mener arbeidsgivere nok kunne lagt mer til rette for å bruke arbeidstiden til å lære seg noe nytt, åpne for fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor. Haugen skryter av egen arbeidsgiver:

− DNB er flinke som tilbyr flere upskill- og reskillkurs man kan ta i arbeidstiden.

Trenger ikke være noe mattegeni

Måten vi beskriver faget og de beste utviklerne på, kan virke ekskluderende, mener Haugen og minnes en gang kollegaene hennes snakket om hva som gjorde dem til gode kodere. Fordi de hadde startet allerede som barn, da hjernen hadde høy plastisitet, konkluderte mennene.

− Men det er ikke det som gjør at du blir en god programmerer, sier Haugen og fortsetter:

− Man snakker om koding og teknologi som noe veldig komplisert. Det er tull at du må ha kodet fra du var fem år, og du trenger ikke være et mattegeni for å være en god programmerer. Du må ha forståelse og omsorg for kunde og bruker, være god til å organisere, god på abstraksjon, og ikke minst at du ikke gir deg når du møter et problem.

Selvfølgelig må du ha et teknisk fundament, men du kan lære alt, mener Haugen.

I studietiden syntes hun programmeringsfagene var veldig morsomme, men kjente på at det stort sett var menn i klasserommet. Derfor gikk hun mot forretningssiden.

Haugen jobbet med teknologi fra forretningssiden i tre år. Så bestemte hun seg for å hoppe på DNBs fire måneders program for å friske opp og komme videre i programmeringsfaget. Så hoppet hun over til den tekniske siden.

− Det er få ting som slår den flyten og mestringen man føler når man koder og løser et problem. Jeg er veldig fornøyd med valget jeg tok, sier hun.