it-bransjen
Gikk fra missiler og ballistikk til oppstartsbedrift. Nå jobber Unifai tett med energidepartementet i USA
– 85 prosent av AI-produkter leverer ikke som forventet, og kommer seg ikke forbi pilotfasen.
Det sier Alexandra Gunderson, daglig leder i oppstartsbedriften Unifai, som fikk plass på Oslo-akseleratoren Startuplab i fjor vår. Bedriften startet hun sammen med data scientist Łukasz Mentel, som nå er CTo i selskpaet, og ingeniør Hassan Gomaa, som er COO.
Problemet, ifølge Gunderson, har både å gjøre med dårlig datakvalitet, og at data ofte ikke er strukturert på den måten AI trenger at den er. Det forsøker Unifai å gjøre noe med.
Løsningen deres er primært myntet på selskaper innen ulike typer energiproduksjon og maritim industri. Her håndteres store mengder sensordata, og selskapene ønsker å vite når det er behov for vedlikehold og hvor mye nedetid som er å forvente.
– Det vi har jobbet med er å bygge maskinlæringsmodeller som gjør dette. Men vi så fort at man mangler mange av redskapene som trengs for at disse dataene skal egne seg til maskinlæring, sier Gunderson.
Merker rådata
Dette kalles gjerne «merking» (labelling), og er en forutsetning for at rådata skal bli til noe som maskinlæring kan bygge på.
– Vi utvikler egentlig programvare som fremskynder denne prosessen, og gjør at selskaper automatisk kan merke dataene sine, forteller Gunderson.
Selv om hovedfokus så langt har vært på tung industri, er det ingenting i veien for at denne teknologien kan brukes andre steder også, slik som i helsesektoren og finansbransjen, eller til og med for sensordata fra smartklokker og andre bærbare enheter, understreker hun.
– Hva er det som er spesielt med deres løsning på dette?
– Jeg tror vi er de første i markedet som fokuserer på merking av sensordata i et ingeniørhenseende. Det at vi har bakgrunn som ingeniører gjør dessuten prosessen med å komme frem til nye innsikter mye lettere.
Fra atomforseglinger og ballistikk til oppstartsbedrift
Gunderson er halvt amerikansk og halvt fransk. I 2010 flyttet hun til Tyskland for å ta en mastergrad. Like etter fulgte en andre master i Belgia, før hun ble ansatt som ingeniør i Paris. Der utviklet hun fysiske simuleringer for militært utstyr.
Blant annet lagde hun modeller for å anslå den ballistiske effekten av ulike våpen, og hun bisto den franske atomenergikommisjonen (CEA) med å vurdere ulike design av atomforseglinger.
Å omgjøre en idé i hodet ditt til noe ekte som folk kan kjøpe, er en utrolig følelse
Etter en tur innom Aker Solutions skiftet Gunderson til data science – vitenskapen som tar sikte på å trekke kunnskap og innsikt ut av ulike typer data. Som data scientist opplevde Gunderson og hennes kollegaer hvor mye tid brukes til å rette opp data.
– Da jeg fikk erfare hva livet i en oppstartsbedrift handlet om ble jeg umiddelbart hekta. Jeg elsker friheten og fleksibiliteten som et lite selskap bringer med seg: man kan ha ulike hatter, man må gjøre alt selv, og man får være del av å bygge noe fra grunnen av.
– Å omgjøre en idé til noe ekte som folk kan kjøpe og bruke, er en utrolig følelse, forteller Gunderson, som også rakk å bli fagsjef for data science i ATEA før hun var med på å starte Unifai.
Samarbeider med amerikansk nobelpris-fabrikkÅ gå fra idé til virkelighet er likevel ikke gjort over natten.
Delvis skyldes det at selskapets første kunde var Brookhaven National Laboratory, som er eid av energidepartementet i USA. Kontrakten med det velkjente laboratoriet, som står bak en rekke nobelpriser i kjemi og fysikk, medførte at Unifai måtte etablere seg i USA, samt skaffe seg amerikansk bankkonto og skatte-ID.
– Alt det er litt vanskelig under en pandemi, når du er basert i Norge.
Hell i uhell
Koronapandemien ga gitt opphav til omveltninger næringslivet sjelden har sett maken til, og man skulle tro at usikkerheten i markedet gikk spesielt hardt ut over oppstartsbedrifter. Men Unifai virker likevel å ha kommet ganske greit ut av det.
Vi fikk lettere kontakt med folk, ettersom mange ikke lenger var ute på reise.
Tvert imot kan pandemien ha innvirket positivt på selskapsutviklingen, rett og slett fordi viktige kontakter har vært langt mer tilgjengelige:
– Vi startet selskapet i mars, to uker før nedstengningen. Så det var litt rart. Likevel gikk det ganske greit: alt foregikk uansett på video. Dessuten fikk vi mye stilletid til å bruke på produktutvikling, og vi fikk lettere kontakt med folk, ettersom mange ikke lenger var ute på reise.
– Vi kan egentlig ikke klage, sier Gunderson.