Gikk med 600 millioner i overskudd, men gir ikke mer lønn

Microsoft Norge hadde driftsinntekter på 12,7 milliarder kroner i 2022, men har allikevel valgt å fryse lønna til sine heltidsansatte. Digi erfarer at det har skapt frustrasjon internt.

– Selv om vi ikke vil gi lønnsøkninger til våre heltidsansatte i år, fortsetter vi å investere i våre ansatte gjennom kampanjer, bonuser og aksjer, sier kommunikasjonsdirektør Pekka Isosomppi til Digi.

Toppsjef med 15. mill

Norgeskontoret hadde et overskudd på nærmere 600 millioner kroner i 2022. Samtidig hadde toppsjef Kristine Dahl Steidel lønnskompensasjon på over 15 millioner kroner.

Lønnskostnadene i selskapet har de siste årene steget betydelig. Fra nærmere 500 millioner i 2018, til 614 millioner kroner i 2022. Hvor 434 millioner av disse i 2023 er rene lønnsutbetalinger.

– Som selskap erkjenner vi at det å navigere både i et økonomisk landskap i endring og å gjøre et stort plattformskifte krever at vi tar kritiske beslutninger om hvordan vi investerer i våre ansatte, vår virksomhet og vår fremtid, sier Isosomppi.

Samtidig som Microsoft har fryst lønna for sine heltidsansatte, ble LO, YS og NHO enige om en ramme på årets lønnsoppgjør på 5,2 prosent til norske arbeidstakere.

NHO-vil ikke kommentere

Digi har spurt administrerende direktør Ole Erik Almlid i Næringslivets hovedorganisasjon hva han mener om lønnsfrysen i Microsoft. Kommunikasjonsrådgiver Johannes Gulbrandsen sier NHO ikke har anledning til å kommentere saker i enkeltbedrifter.

– Det har vi heller ikke gjort tidligere.

Lønnsfrysen i Microsoft kommer fra øverste hold i selskapet. Allerede i juni skrev flere utenlandske medier at selskapet ikke kom til å oppjustere de ansattes lønninger i tråd med prisveksten.

Det til tross for at IT-giganten aldri hadde hatt høyere aksjeverdi enn da.

I tillegg viste Microsofts regnskap at de hadde gått med overskudd i årets tre første kvartal.

Fra øverste hold

I et internt notat sendt fra toppsjef, Satya Nadella, i mai ble selskapets ansatte gjort at lønna ikke ble justert med prisveksten.

Toppsjefen begrunnet avgjørelsen med at de ansatte fikk en solid oppjustering av lønnvilkårene i 2023. Digi kjenner til at ansatte ved norgeskontoret er svært misfornøyd med avgjørelsen.

Digi ba kommunikasjonsdirektør Pekka Isosomppi å kommentere om øvrig ledelse i selskapet har forbedret sine betingelser.

Han sier at norske ansatte kompenseres i tråd med det generelle arbeidsmarkedet. Isosomppi referer videre til at selskapets ansatte har gode bonusordninger og aksjemuligheter.

– Dette er en global policy som gjelder for alle organisasjoner og jobbnivåer, sier han.

Slengte på røret

Digi har vært i kontakt med ansattrepresentant Kristine Husabø Hansen i Microsoft Norges styre. Hun ønsket ikke å besvare våre spørsmål, og valgte å avslutte samtalen ved å slenge på røret.

Vi har også vært i kontakt med HR-direktør Marianne Engebrigtsen. Heller ikke hun ville kommenterte lønnsfrysen og valgte å avslutte samtalen på samme vis.

Digi har spurt kommunikasjonsdirektør, Pekka Isosomppi, om dette er åpenhetskulturen Microsoft praktiserer internt. Det har han ikke svart på.

Lobbyorganisasjonen IKT-Norge, hvor Microsoft selv er medlem, sier det er generell hard konkurranse og store endringer i markedet.

– Det krever kontinuerlige tilpasninger for alle selskaper for å lever best mulig produkter og tjenester til kundene, men har ikke noe kommentar til enkeltselskapers operasjon, sier administrerende direktør Øyvind Husby.

Ser lysere ut

Det siste årets uvanlige fall i kronekursen har gjort at inflasjonen ikke har vært lett å stagge for Norges bank.

SSB skriver at det gir nok et år med reallønnsnedgang for norske arbeidstakere.

Likevel begynner det å se lysere ut. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen gikk ned fra 4,8 prosent i august til 3,3 prosent i september.

Hvilket er den fjerde måneden på rad med nedgang.

– Høy prisvekst har vært realiteten over lengre tid. Nå har vi imidlertid sett en avtakende prisvekst de siste månedene, og fra august til september gikk den ned med hele 1,5 prosentpoeng, sa seksjonsleder Espen Kristiansen i SSB da tallene ble offentliggjort 10. oktober.