Gir bort kildekoden: – Gjør det vi kan for at produktene skal få et langt liv

– I dag jobber vi med sensorikk og programvare for industrielle bryggerier og andre bransjer som bruker fermentering i sin produksjon, sier daglig leder Magnus Valmot i Plaato.

Det norske sensorselskapet har gått fra å rette seg mot hobbymarkedet, til å jobbe med store produsenter av øl, cider, sprit og vin i hele verden.

Startet med digital gjærlås

I 2017 fikk selskapet 1,3 millioner kroner i støtte fra Startuplab og Innovasjon Norge til å utvikle en digital gjærlås som skulle gjøre byggeprosessen til en lek hos norske hjemmebryggene.

Nå tenker selskapet større.

Plaato mener alle datapunktene de har samlet inn siden oppstarten kan hjelpe den globale alkoholindustrien med å ta bedre beslutninger i byggeprosessen.

Selv hos de største bryggeriene i verden benyttes manuelle måleprosesser og gammeldagse regneark for å avgjøre om fermenteringen er kommet langt nok.

Økt svinn og dårlig kvalitet

Den varierende målekvaliteten gjør at bryggeriene ofte tar forsinkede beslutninger, noe som igjen fører til økt svinn og lavere kvalitet på produktene.

Ved hjelp av de store datamengdene Plaato har samlet inn over mange år, skal programvaren deres gi bedre estimater på når byggeprosessen faktisk er ferdig.

– Å legge ned forbrukersatsingen var ikke et enkelt valg. Det var noe vi hadde vi enorm glede av.

– Samtidig er vi ikke et større selskap og team enn at vi er nødt til å prioritere ressursene våre. I løpet av 2023 så oss nødt til å fokusere for fullt på vår industrielle løsning, sier Valmot.

Han kom til selskapet i 2020 og hadde da en plan om at Plaato måtte tenke nytt. Markedet for hjemmebryggene var ikke stort nok.

Skal bygge norsk eksporteventyr

Skulle det norske sensorselskapet bli en global aktør, måtte de rigge seg om og satse mot en mer pengesterk kundegruppe. I dag selges sensorene til 300 ulike selskaper i 40 forskjellige land.

Fra ciderprodusenter i USA, til whisky- og gin-produsenter i Europa.

Fellesnevneren er at kundene operer i et globalt marked, samtidig som de jobber på en tradisjonell måte hvor manuelle prosesser preger mye av arbeidshverdagen.

Her er det fortsatt en lang vei å gå før alle beslutningene tas på et rent faktagrunnlag.

– Målet er å bygge en solid norsk eksportbedrift som kan vokse raskt internasjonalt. Vinduet for å innføre denne type teknologi, som har potensiale til å bli bransjestandarden, er nå, sier Valmot og fortsetter:

– Derfor er vi avhengige av frisk kapital til å satse videre.

Vil inn i matproduksjon

Plaato mener at investorene som nå kommer inn får mulighet til å bli medeiere i et selskap som har mulighet til å ta en ledende posisjon i verdens alkohol- og matindustri.

For ambisjonene er ikke mindre enn at de vil ha produktene inn i verdikjeden til jordas matproduksjon.

Plaato mener nemlig teknologien deres har potensiale til å ressurseffektivisere mer enn bare verdens bryggerier.

Teknologien kan på sikt bidra til mindre fotavtrykk for verdens matproduksjon, mener selskapet.

Telenor er med

De 30 millionene som nå spyttes inn i skal sikre at Plaato kan skalere globalt og gå inn i neste vekstfase. Blant investorene som kommer inn finner vi Telenor.

Plaato mener at de med det norske teleselskapet på eiersiden får en trygg og langsiktig partner. Valmot sier den norske telegiganten vil bidra med unik kompetanse innen sensorteknologi og kunstig intelligens.

Leder for Telenors investeringsprogram Amp, Dan Ouchterlony tror Plaato har en unik mulighet til å bli et nytt globalt, norsk industrieventyr.

– Deres innovative IoT-løsninger med AI på toppen passer perfekt med vår strategi om å drive digital transformasjon i ulike industrier, sier Ouchterlony.

Tar vare på de opprinnelige kundene

De friske midlene skal blant annet brukes til å bygge ut et globalt salgs- og distribusjonsnettverk.

Selv om satsingen på den digitale gjærlåsen for hobbymarkedet er død, gjør Plaato det de kan for å hjelpe sin opprinnelige kundebase.

Selskapet jobber med brukerne for å gjøre programvaren om til åpen kildekode.

I tillegg til å tilgjengeliggjøre koden, stiller de med ressurser for å gjøre overgangen til fri programvare så smertefri som mulig.

– Selv om dette ikke inngår i satsingen lenger, vil vi jo ikke at de skal slutte å fungere. Vi er stolte av disse produktene, og takknemlig for støtten vi har fått i dette økosystemet. Vi gjør nå det vi kan for at disse produktene skal få et langt liv, sier Valmot.