Grønnere nettsider: Kutter Javascript og cacher så mye som mulig

− Dette er ikke verdens letteste nettside, men vi har tatt bort Javascript og bruker CSS på alt av animasjon. Med litt tid og noen andre grep, har det blitt en lettere nettside som skal fungere på 3G, sier Svale Fossåskaret, utvikler i digitalbyrået Feed til Digi.

Det er det langt fra alle nettsider som kan skryte på seg.

Det siste tiåret har gjennomsnitts-nettsiden est ut til nesten det firedobbelte. Bare det siste året har den blitt 6,5 prosent tyngre. Datamengdene på nett vokser med over 300 millioner terabytes hver dag.

IT-bransjens klimaavtrykk har for lengst tatt igjen flybransjen sitt, og bruker nå rundt 3,6 prosent av all elektrisitet som produseres.

− To sider av grønnere nettsider

Kollegene i Feed er langt fra de eneste som diskuterer hvordan designere og utviklere kan bidra med mer klimavennlige nettsider. Da selskapet vant anbudet om å lage nye nettsider for Framtiden i våre hender, så de en gylden mulighet.

− Oppdraget ga oss muligheten til å virkelig dykke ned i temaet, sier Fossåskaret.

Digi møter ham i Oslo sentrum, sammen med prosjektleder og kollega Gilda Axelroud. Å tenke grønt i utvikling av nettsider har to sider, mener hun.

Samtidig som man optimaliserer de positive effektene god design kan ha, som å få flere til å bli medlem i viktige organisasjoner eller dulte shoppere til å velge et litt mer bærekraftig alternativ, er det mulig å minimere klimaavtrykket til selve nettsiden.

Innenfor rimelighetens grenser.

− Nettsiden har ikke som mål å løse et miljøproblem, den skal være et verktøy for Framtiden i våre hender, og løse veldig mange viktige og store oppgaver, den er ikke noe Low tech Magazine, sier Fossåskaret.

Han viser til den spanske journalisten og solcelle-entusiasten som drifter et nettsted kun på strøm fra et lite solcellepanel på egen balkong i Barcelona. Nettsiden er optimalisert for å kreve lite strøm, og kjører på bare 2,5 watt.

− Det er jo en interessant metafor, men vi skulle lage en fungerende nettside som bidro til å øke medlemsmassen og gi større politisk gjennomslagskraft, ikke en statement, sier Fossåskaret.

Vil ikke kompromisse på funksjonalitet

Først og fremst skal siden designes for å dytte den besøkende mot å bli medlem, informere om miljøtiltak og få folk engasjert i spørsmålene om det grønne skiftet, forteller Axelroud.

Så er det neste spørsmålet, hvordan kan man optimalisere nettsiden uten å kompromisse på funksjonalitet?

− Det er jo det fine i vår bransje, selv om vi ikke har vært så bevisste om bærekraft så lenge, har vi en lang tradisjon for ytelsesoptimalisering, sier Fossåskaret.

Erfaringene derfra er overførbare, for spart energi er lettere fotavtrykk.

Rent teknisk er det flere grep man kan ta.

Mye caching og lite Javascript

− Det handler blant annet om å ha en god caching-policy, sier Fossåskaret.

Caching, eller mellomlagring, er at elementer brukeren har hentet, som bilder, tekst eller skjema, lagres midlertidig nær brukeren, gjerne i nettleseren. Neste gang brukeren henter elementet, må ikke tjenesten kalle helt til server, den kan hente fra mellomlageret. Det gir mindre nettverkstrafikk.

− En god caching-policy i denne sammenhengen er egentlig at man får mellomlagret så mye som overhodet mulig, sier Fossåskaret.

Javascript krever mye energi fra enheten som brukes til å besøke nettsiden. Det er mulig å spare energi på å begrense bruken, mener han.

På Framtiden.no er det enkle animasjoner, men de er løst med CSS, som er mye lettere.

Lettere innhold

Trendene i nettdesign har gått mot mer bevegelse, interaktivitet og video som starter av seg selv. Det ville ikke Framtiden i våre hender ha. Likevel, Feed har ikke fjernet muligheten for video.

− Det er rett og slett en for god kommunikasjonsform, men vi skal ha et bevisst forhold til når vi bruker det, sier Fossåskaret.

Det samme gjelder bildebruken. Besøker du siden fra mobil, trenger du ikke desktop-kvalitet på bildene.

− Det er ikke sånn at vi skal ha klapp på skulderen hver gang vi fjerner et bilde fra nettsiden. Men vi må bruke den bitte lille påvirkningsmuligheten vi har i riktig retning, sier Fossåskaret og fortsetter:

− Her har vi med vilje laget en visuell effekt som gjør bildene mye lettere.

Bildene er komprimert med dithering, en teknikk som gir en pixelert og delvis gjennomsiktig effekt. Framtiden i våre hender har også måttet gå igjennom hva som strengt tatt må være tilgjengelig på nettsiden.

Det kan være nyttig. 90 prosent av disse dataene vi produserer, blir aldri brukt igjen, skal vi tro tall fra Gerry McGoverns bok World Wide Waste.

− Det er ikke nødvendig at en møteinnkalling fra 1983 er tilgjengelig på kommunens nettside, sier Fossåskaret.

Grønn infrastruktur

Men det viktigste grepet du tar, er å passe på at siden ligger på grønn infrastruktur.

Derfor flyttet Framtiden.no fra en server på Veitvet, til en serverpark i Amsterdam. Aller helst ville Feed hatt den i Oslo, men parken i Amsterdam var det beste alternativet, med utelukkende fornybar energi og høyeste nivå av sertifiseringer.

− Alt kan jo problematiseres, energinettet er jo globalt, og energi er ikke en ubegrenset ressurs, sier Fossåskaret.

Også å regne ut det reelle avtrykket fra IT-løsningene vi omgir oss med er notorisk vanskelig.

− Jeg har gitt opp å regne ut hva CO₂-avtrykket vårt er. Men vi kan ikke vente til vi har supernøyaktig statistikk med å forbedre oss, sier Fossåskaret.

Bransjen kan ta sin del av ansvaret, mener Feed.

− Viktigst at nettsidene engasjerer

− Som digitalbyrå kan vi bli flinkere til å ha den samtalen med kundene. Vi skal jo levere det vi blir bedt om, samtidig bør vi øke bevisstheten om hvor grønn nettsiden kommer til å bli, sier Axelroud.

Den samtalen var lett å ta med Framtiden i våre hender. Selv om anbudet fokuserte på brukervennlighet, universell utforming og tekniske behov, var det veldig fint å bli møtt av et selskap som var opptatt av å gjøre nettsidene klimavennlige, forteller Håvard Langmoen i Framtiden i våre hender i en e-post til Digi.

Han er kjempefornøyd med nye nettsider.

− For oss har det aller viktigste vært at nettsidene våre kan engasjere folk i sakene våre og å hjelpe dem med å ta grønnere valg i egen hverdag. I tillegg er det selvfølgelig positivt at klimaavtrykket til nettsidene har blitt kuttet, sier Langmoen.

Noe av det første man bør gjøre som nettside-eier, er å vurdere hvor mye av innholdet som egentlig trengs.

− For vår del var det mye gammelt innhold uten noe besøk som bidro til et høyere klimaavtrykk, uten å egentlig ha noen nytteverdi. Det kan være spesielt nyttig å tenke på dersom det er snakk om store filer. I tillegg kan man komprimere innhold som er der og sørge for å velge en hosting-leverandør som bruker fornybar energi. sier Langmoen.