it-bransjen

Han lar KI gjøre utviklerjobben

– Det jeg før gjorde med et team på fem eller ti personer, gjør jeg nå alene, sier gründer Simon Strumse. Erfarne utviklere mener det fortsatt er nødvendig å skjønne koden.

Det finnes ikke noe som KI ikke en dag vil kunne kode, mener Simon Strumse, medgründer av Vibelabs.
Det finnes ikke noe som KI ikke en dag vil kunne kode, mener Simon Strumse, medgründer av Vibelabs.

KI har revolusjonert måten mange jobber på til daglig. Blant dem gründer Simon Strumse, som driver med vibbekoding.

Han har tidligere bygget opp kinoappen FilmGrail, og i fjor startet han og broren selskapet Oslo Sea Experience, som er hans første kommersielle prosjekt utviklet med vibbekoding. Etter to dager var nettsiden deres klar, med et integrert bookingsystem de fortsatt ikke har trengt å endre.

Sammen med Christian von Hanno etablerte han i år Vibelabs, der interesserte kan lære hvordan man utvikler funksjonelle programmer med kunstig intelligens. Han jobber også med å få i gang to andre bedrifter.

Men Strumse kan ikke kode.

Erfaringen hans strekker seg til å jobbe tett med utviklere. KI-verktøy som Lovable, Open AI Codex og Cursor har likevel gitt ham de verktøyene han trenger for å utvikle programmer selv.

– Det jeg før gjorde med et team på fem eller ti personer, gjør jeg nå alene, sier han.

Stadig flere interesserte

Ved inngangen til 2025 var Strumse daglig å finne på community-scenen til kontorfellesskapet Mesh på Youngstorget der han demonstrerte vibbekoding live for interesserte.

Vibelabs-gründerne Simon Strumse (t.v.) og Christian von Hanno snakker om vibbekoding med Martin Jensen (t.h.), som er leder for kunstig intelligens og transformasjon i Try, under Oslo Innovation Week. Foto: Miles H. T. Flikke
Vibelabs-gründerne Simon Strumse (t.v.) og Christian von Hanno snakker om vibbekoding med Martin Jensen (t.h.), som er leder for kunstig intelligens og transformasjon i Try, under Oslo Innovation Week.

Det utviklet seg til et månedlig arrangement med opp til flere hundre deltagere, ifølge Strumse, der han viser frem hvordan man på en time kan vibbekode et program. 19-åringen bak appen Jubelbud, som automatiserer kakelevering på arbeidsplassen, er blant dem som har vært innom, forteller han.

Stadig dukker det opp historier i mediene om gründere som etter kort tid omsetter for hundretusener ved hjelp av vibbekoding.

– En assistent for utvikleren

Matt Groom tror vibbekoding kan bli et veldig nyttig verktøy for utviklere, men ikke erstatte dem. Foto: Kurt Lekanger
Matt Groom tror vibbekoding kan bli et veldig nyttig verktøy for utviklere, men ikke erstatte dem.

Matt Groom er områdeleder for systemutvikling hos Bouvet, hvor han holder styr på flere team med tresifrede antall utviklere.

Han tror vibbekoding kan være et godt verktøy for effektivitet, så lenge det brukes innenfor trygge rammer.

I jobben hans brukes KI-agenter som støtteverktøy i design- og prototypefaser, men ikke i produksjonen av sluttproduktet.

– Vi må bruke erfarne utviklere som kan eie og kontrollere det som produseres. De bør absolutt bruke KI som hjelpemiddel underveis, men slik det er i dag, er det en assistent for utvikleren, ikke omvendt, skriver Groom.

Mye av kritikkene mot vibbekoding går på sikkerhetsproblemer som kan oppstå med KI-generert kode.

Groom mener det er problematisk at det er mulig å gjøre så mye så raskt uten å egentlig forstå hva som skjer under overflaten på programmene.

– Det skaper risiko fordi personer med dårlige hensikter kan utnytte det, men ting kan fortsatt gå katastrofalt galt uten slike aktører.

Kan miste kontrollen

Johannes Brodwall har mange års utviklererfaring, blant annet fra Sopra Steria. Foto: Sopra Steria
Johannes Brodwall har mange års utviklererfaring, blant annet fra Sopra Steria.

Johannes Brodwall, som er foreleser på Høyskolen Kristiania og fullstack-utvikler hos Gnist Consulting, mener at en av de store farene med vibbekoding er at man mister kontroll over koden.

– Det mest alvorlige er at man ender opp med noe langt unna menneskelig forståelse. Koden kan bli så stor at man ikke kan følge med på endringer fra én utgave til neste, forklarer han.

Strumse poengterer at det ofte er lovpålagt å garantere en sikker løsning, som når man håndterer personopplysninger.

– Om du ikke kan forstå koden, har du ikke noe måte å følge lovverket på, poengterer han.

Bedre for hver uke

KI-assistert koding har vært i sterk vekst i 2025. Lovable, en svensk vibbekode-plattform, oppgir at de nå har 2,3 millioner månedlige brukere, og de kunngjorde i sommer at de hadde årlige gjentagende inntekter på 100 millioner dollar (ARR), bare åtte måneder etter at plattformen ble lansert i november 2024. I gråmarkedet skal Lovable-investorer ha fått tilbud om å selge aksjer til priser som verdsetter selskapet til hele 50 milliarder.

KI- og techgiganter som Open AI, Google, Replit og Anthropic har også lansert sine egne kodeverktøy og KI-agenter.

Strumse sier at det på et halvt år har gått fra at kunstig intelligens bare kunne lage landingssider, til at programmene de lager nå, kan jobbe med fysiske sensorer.

– De verktøyene jeg bruker, oppdateres og blir ti ganger bedre hver uke. Jeg kan ikke utfordre KI-en raskt nok til å finne ut av hvor grensene går, sier Strumse.

– Uendret behov for folk

Groom sier at de som forstår verdien i programvaren, vil ha et godt fortrinn på markedet, og han sammenligner bruk av verktøyene med å bruke en kuleramme versus kalkulator og regneark.

– Historien viser at når du kan gjøre mer med mindre ressurser, bruker man like mange folk, men produserer mer, sier han.

Brodwall sammenligner det med å være så god i hoderegning at man sakker akterut ved å bruke kalkulator. Han mener agentisk koding kan være nyttig for produktiviteten og sier at han er 10 til 15 prosent mer produktiv med det som er kommet av KI-verktøy.

Han mener likevel at det alltid vil være behov for folk med kompetanse om utviklingsprosessen fra A til Å.

– Vi ser uendret behov for folk som forstår helheten i en løsning – hvordan alle teknologiene fungerer sammen.

Når det kommer til fullstendig KI-genererte applikasjoner, er han fortsatt skeptisk til hvor langt det kan strekkes.

– Vi ser at det funker fint for prototyper, men jeg er litt skeptisk til om det kan fungere for noe som skal leve lenger. Det kan knele under sin egen vekt.

Powered by Labrador CMS