it-bransjen
Håper egen jobb snart er overflødig
Ateas nye bærekraftssjef mener IT-bransjen har mye å lære av tekstilindustrien.
En vanlig PC kan ha 1500 underleverandører. Fra utvinning av råstoffer til ferdig maskinvare: Leverandørkjedene er lange og fulle av konkurransehemmeligheter. Det gjør det ikke mindre viktig at alle som jobber i kjeden, skal ha lønn til å leve av, mener Adriana Klepsvik.
Hun er inne i sin andre måned i rollen som bærekraftsansvarlig i Atea Norge, en jobb hun «virkelig håper» ikke finnes om noen tiår.
Ikke er hun spesielt glad i ordet bærekraft heller.
Handler om så mye
− Av og til kan jeg nesten mislike ordet bærekraft. Det fører ofte til definisjonsspørsmål, sier Klepsvik.
Ordet handler nemlig om alt fra klima, miljø og natur til arbeids- og menneskerettigheter og andre sosiale forhold. Alt dette er viktig og krever helt ulike tilnærminger, mener hun.
− IT-industrien er så stor, den påvirker millioner av mennesker. At det er litt turbulens i verden innimellom, betyr ikke at menneskerettigheter er mindre viktig, sier Klepsvik.
Hun er likevel optimist. Hun har nemlig selv sett at endringer andre sa var umulige, var mulige.
Tragedien som endret en bransje
Klepsvik kommer fra mote- og smykkeindustrien. En bransje som har gjort store endringer de siste årene.
− Nå er ikke diamantindustrien kjent for å være den mest bærekraftig, sier Klepsvik.
Da krav om sporbarhet begynte å komme, mente industrien det var umulig å spore steinene tilbake til hvilken gruve de kommer fra.
− Men så fort nye sanksjoner faktisk trådte i kraft, var det aktører som klarte å løse det, sier Klepsvik.
Endring er mulig, kanskje spesielt når det går ut over lommeboka eller når temaet får stor oppmerksomhet, mener hun.
I april 2013 kollapset en åtte etasjer høy tekstilfabrikk i Bangladesh. 1138 mennesker omkom, og over 2500 ble skadet. Bygget raste sammen etter at politiet hadde oppfordret til å evakuere bygningen, men de fabrikkansatte hadde blitt tvunget på jobb.
Tragedien ga massiv oppmerksomhet om arbeidsvilkårene til dem som syr klærne våre. I etterkant tok klesindustrien store byks, spesielt i arbeidet med sporbarhet og transparens, mener Klepsvik.
− Jeg skulle selvfølgelig ønske at det aldri hadde skjedd. Jeg håper vi kan få til en tilsvarende endring i IT-industrien, og at det ikke må en sånn hendelse til for at det skal skje, sier hun.
Ei lønn å leve av
I år bruker Atea sin møteplass om bærekraft, Atea Sustainability Focus Forum, til å skape bevissthet om levelønn:
At alle som har vært med å fremstille PC-en eller mobilen du leser dette på, fra de som skrudde den sammen til de som hentet metallene ut av jorda, har en lønn som gjør det mulig å forsørge seg selv og sin egen familie.
− Levelønn er jo et godt eksempel på et tema som ikke er problemfritt i vår industri. Det er ganske krevende og vanskelig, sier Klepsvik.
Verdikjedene i bransjen er både globale og ganske komplekse.
− Hvis du tar en PC, kan det jo være opptil 1500 underleverandører i bare det ene produktet, sier Klepsvik og fortsetter:
− Og det er en industri som er veldig prega av konkurransehemmeligheter. Sporbarhet er jo tidvis helt fraværende.
Trenger politisk vilje
− Jeg tror veldig mye av bærekraftsarbeidet de siste syv–åtte årene har handlet om planer og ambisjoner. Det er nå de tunge løftene starter. Det er nå endringene skal skje, sier hun.
Det handler om alt fra energieffektivisering i datasentre til at vi resirkulerer utstyret og sørger for at IT-bransjen ikke utnytter mennesker.
− Jeg tror politikerne må på banen, rett og slett for at bærekraft skal bli et konkurransefortrinn, sier Klepsvik.
Å fjerne moms på brukt elektronikk, å gjøre det enklere å reparere og at innkjøpere får hjelp til å stille krav som faktisk gir effekter, er områder som trenger politisk drahjelp, mener hun.
− Omstillingen vil gå veldig mye fortere om det om det blir mer lønnsomt og bedriftene kan få langsiktig trygghet i å investere i bærekraftige løsninger, sier Klepsvik.
− Finnes det en rolle som bærekraftsansvarlig om 50 år?
− Nei, det håper jeg jo virkelig ikke, svarer Klepsvik og fortsetter:
− Jeg har hatt denne diskusjonen før. For nesten ti år siden snakket vi om at vi håpet den ikke fantes om ti. Men nå er det fortsatt like aktuelt. Men femti? Jeg håper vi er kvitt den lenge før det.