it-bransjen

– Hvem hadde trodd Microsoft skulle bli en betydelig aktør innen Open Source? Det er interessant å være med i denne prosessen, sier Microsofts teknologidirektør

Les vårt juleintervju med Shahzad Rana.

Microsofts teknologidirektør Shahzad Rana på Digital 2018-konferansen.
Microsofts teknologidirektør Shahzad Rana på Digital 2018-konferansen. Helge Brekke

2018 er snart et tilbakelagt kapittel, og for den norske IT-bransjen har det vært et begivenhetsrikt år med både opp- og nedturer.

Hvordan har året vært for de som jobber i den norske IT-bransjen? Vi har invitert toppledere og IT-sjefer til en uhøytidelig intervjuserie som vi kommer til å publisere på digi.no i dagene frem mot jul, og gjennom hele julen.

Denne gangen er det Shahzad Rana, Teknologidirektør Microsoft Norge, sin tur.

Hvordan feirer du julen i år?

Grunnet min bakgrunn feiret vi ikke jul hjemme hos oss. Derfor har jeg ikke noen tunge og etablerte juletradisjoner. For min del kom julen med barna og de setter i all hovedsak premissene på julefeiring og det er helt greit. Julen er jo for barna.

Men, jeg har fått lov til å påvirke «lokasjon» annen hvert år. I år blir derfor julen i Spania og her er julefeiringen betydelig mer nedtonet enn hjemme – noe som passer meg bra. Til gjengjeld har de nektet å innfinne seg med et plastikkjuletre og det skal være «hvitt» så der har jeg en utfordring. Jeg er sendt ned et par dager før de kommer ned for å ordne opp i dette.

Klarer du å legge vekk jobben helt i julen?

Mobilen klarer jeg nok ikke å legge helt fra meg, men jobbing fra mobilen skal jeg gjøre mitt ytterste for å unngå, siden vi tar julen i Spania. Blir jeg sittende med mobilen så får familien enda større grunn til å si «hva var det vi sa...». Derfor må nok jeg vise den «gode» siden av meg.

Hvordan har 2018 vært for selskapet du jobber i?

2018 har vært et år med mange muligheter. La meg prøve å tegne et bilde langs min tidsakse. Første gangen jeg brukte et Microsoft-produkt var tilbake i 1986 – Microsoft Monitor. Det var en assembler for MOS 6502-prosessoren. Videre reiste jeg til Oslo for å studere på Universitetet i Oslo og der valgte jeg Intel PC og Windows 386 fremfor IBM OS/2.

Senere har Gründertilværelsen gravitert rundt Microsoft-teknologi og ikke tenkte jeg å bli Teknologidirektør i Microsoft – et selskap som har og fremdeles er på sin transformative reise. Hvem hadde trodd at reisen siden 2001, fra Steve Ballmers famøse ord «Linux is a cancer…» skulle ende i 2018 der Linux har massiv prosessering i Skyen Azure. Og Microsoft skulle bli en betydelig aktør innen Open Source? Reisen er langt fra slutt. Microsoft utfordrer seg selv ukentlig og det er interessant å være med i denne prosessen.

Hva er det mest spennende dere har gjort i 2018?

2018 har vært et utrolig spennende år i Microsoft. Vi lanserte en prosess som har hatt en lang reise med sin spede start i 2012. Som du kjenner til så blir 2 av Microsoft sine 54 dataregioner i Norge – Region 51 (Norge Vest) og Region 52 (Norge Øst). En lang reise som jeg mener er verdt strevet, ikke bare for Microsoft, men for Norge som en datasenternasjon for globale aktører. Microsoft sine datasentre i Norge kan åpne nye muligheter for norsk næringsliv, dette kan bli et nytt «Digitalt Lykkeland».

Hva fikk dere ikke til?

Ai, det er så mye på kontoen «fikk det ikke til i 2018» at åpner jeg den døren så vil dette intervjuet bare kjede leserne dine. Det positive er at vi har ikke gitt opp og vil fortsette det arbeidet i 2019. Forhåpentligvis etter en god juleferie.

Hva synes du er de mest spennende teknologitrendene innenfor din bransje akkurat nå?

De tre mest spennende trendene for meg er AI/Maskinlæring, Augmented Reality og Kvantemaskiner. AI/Maskinlæring og AR er her i dag og det åpner for mange nye muligheter. Kvantemaskiner vil gi oss mulighet til å løse problemer som vi i dag ikke har nok kapasitet til å løse. Og, det vil «resette» mye av kjent kompetanse innen it-bransjen.

Det foregår en rekke digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor nå, samtidig som historien er full av mislykkede prosjekter. Hva skal til for at det offentlige skal lykkes med å bygge digitale løsninger som fungerer godt for alle?

Og jeg som trodde du skulle ha et hyggelig og lettleselig «juleintervju»? Nå er du i ferd med å åpne Pandoras krukke, jeg er nesten fristet til å gi deg lenken til innlegget jeg skrev her på digi.no.

Neida, jeg skal prøve å svare kort og saklig. La meg starte med å presisere. Vi skal ikke glemme at vi har en offentlig sektor i verdensklasse enn så lenge. Det er mye bra som har blitt gjort, men vi kan gjøre ting enda bedre. Et godt brukt eksempel er Skattemeldingen. Det er mye bra digitalisering som ligger til grunn for at noe slikt er mulig. Vi er en nasjon som lenge har investert mye i digitalisering av «grunndata», nå kommer neste fase der vi må lage nye og gode tjenester som bygger videre og samkjører alle disse «fjellene» av grunndata.

De nye løsningene må skape mer verdi per skattekrone, sette innbyggernes behov i sentrum og være samordnede. Offentlige tjenester må designes slik at de henger sammen. Ikke at den enkelte virksomhet eller sektor kun løser sitt behov. Verdiskapingen ligger i å utvikle – og transformere – tjenestene slik at innbyggerne får hjelp – uavhengig underliggende etat som «eier» tjenesten.

Vi har de fleste teknologiske puslespillbrikkene, jeg tror den store utfordringer er vårt «tankesett» og «ledelse». Vi trenger visjonære ledere, i offentlige etater og politikken, med selvstendige idéer og gjennomføringskraft! Ledere som er endringsvillige og bruker teknologi som et middel og høster gevinstene teknologi gir. Forpliktende samarbeid på tvers vil være helt avgjørende om vi skal lykkes med å realisere de store potensielle gevinstene digitaliseringen kan gi vårt samfunn.

Som innbyggere vil vi ha stadig høyere forventning om mer brukerorienterte og integrerte løsninger. Slike tjenester bør og kan lager i samspill med offentlig sektor. En god hypotese kunne være; Offentlig sektors behov for fornying og digitalisering er god norsk næringsutvikling og eksportnæring.

Mange frykter at kunstig intelligens og maskinlæring vil gjøre jobber overflødige. Hvilke tanker har du om det?

Gjennom tidene har vi hatt denne frykten i sykluser parallelt med teknologiske paradigmeskifter. Det skapes et mulighetsrom med kunstig intelligens og maskinlæring som vi i dag ikke aner rekkevidden av, for øvrig et mulighetsrom som ikke hadde vært mulig i storskala uten Nettskyen. De siste to årene har mange teknologiske brikker falt på plass og nå utforsker vi dette rommet og dets konsekvenser.

I korte trekk mener jeg flere nye jobber vil skapes og eksisterende forbedres enn dem som forsvinner. Vi må heller ikke miste av syne at dette er ikke første gangen, ei heller siste gang slikt vil skje. Jeg har sympati med de rollene som er i faresonen, selv om rollene forsvinner så trenger vi arbeidskraften til andre oppgaver i samfunnet. Samtidig må vi også jobbe med en strukturert videreopplæring slik at livslang læring ikke bare blir et begrep i festtalene.

Jeg tror ikke kunstig intelligens og maskinlæring er en storm man kan ligge i le og vente til den går over. Det er bedre å rigge seg opp, sette agendaen og gå den i møte. For den kommer ikke til å blåse forbi.

Hvordan tror du norsk IT-bransje vil utvikle seg de neste årene, og hva blir viktig for at norske IT-bedrifter skal lykkes?

Norsk IT-bransje har alle muligheter for å kunne utvikle seg internasjonalt. Om vi, næringsliv, offentlig sektor og akademia, klarer å tiltrekke oss internasjonale talenter er virkelig det store spørsmålet. Vi trenger å bygge større kompetansemiljøer, skalere løsningene og finne vertikaler der vi kan spille en internasjonal rolle. Jeg har tro på norske løsninger som løser lokale problemer med et globalt nedslagsfelt.

Den raske teknologiutviklingen gjør at bedrifter i stadig større grad må være i stand til å omstille seg for å fortsette å være relevante. Har du noen gode råd til dem?

Tja, ikke noe mer enn at vi må alle finne en behagelighet i ubehaget omstilling gir oss. Endringene vil skjer raskere og med større tyngde fremover. Det å være relevante også i fremtiden betyr omstilling i forkant, ikke når du må, for da er det muligens for sent.

Mange snakker om mangel på IT-kompetanse. Hva gjør dere for å tiltrekke dere de beste folkene, og hvordan holder dere på dem?

Her har vi en god HR-avdeling som tenker langsiktighet for Microsoft. Personlig vil jeg si; Skap et miljø der folk trives og en felles visjon på hvilken nytte og relevans bedriften har for samfunnet - Vi ønsker å være del av noe som er større enn oss selv. Gi dine ansatte et spillerom for å lykkes og la dem utvikle seg.

Hvilke forventninger har du til 2019?

Som alle andre år blir 2019 til det du selv bidrar til! Jeg har vært nesten 30 år i bransjen og det er påfallende å se hvilken relevans IT har fått. I så måte håper jeg 2019 blir et år der bransjen legger fra seg «stammespråket» og bidrar til å sette agenda for fremtidig samfunnsstruktur i en språkdrakt som bygger tillit.

Powered by Labrador CMS