I Dubai ler selv europeerne av EUs teknologiregler

– De vet ikke hva de driver med.

«De» er EU, og personen bak utsagnet er britiske Julian David, direktør i sammenslutningen av britiske bransjeforeninger, techUK.

På hovedscenen i hall 25, under verdens største teknologikonferanse Gitex i ørkenbyen Dubai, er representanter fra Nederland, Polen og Storbritannia samlet for å enes om at EUs teknologiregler hemmer europeiske bedrifters evne til å konkurrere med utenlandske giganter.

– Europeerne har en tilnærming der de prøver å forutse alt som kan gå galt med KI i fremtiden, og regulerer for å forhindre det, forklarer den britiske direktøren og ler av EUs forsøk på å ligge i forkant.

Rundt Julian David sitter en bedriftsleder, en EU-ambassadør og en representant fra Polens teknologidepartement i kremhvite lenestoler på en oransje plattform. Flere av meddebattantene nikker anerkjennende når Julian David fremmer sitt synspunkt.

En annen i panelet, italienske Fabrizio Del Maffeo, grunnlegger og direktør i Axelera AI i Nederland, støtter opp:

– Jeg mener at Europa bør slutte å regulere teknologien før de faktisk utvikler den. Ja, vi regulerer for mye og finner opp for lite.

Ifølge italieneren mangler Europa risikovilje. Og dette kan bli vår undergang som konkurransedyktig stormakt.

270 teknologiregler senere

USA har den mest verdifulle teknologibransjen i verden, målt i økonomiske termer.

I en statistikk fra januar 2024 står amerikanerne for 38 prosent av den globale markedsandelen innen informasjonsteknologi (IKT). Kina har omtrent 11 prosent av markedet, mens EU står for 10 prosent.

Det er ingen tvil om at EU de siste årene har rullet ut den ene teknologireguleringen etter den andre i digitaliseringens navn.

Ifølge et EU-dokument fra september med tittelen «The future of European competitiveness» har unionen i dag rundt 100 teknologilover og over 270 aktive reguleringer på tvers av medlemslandene.

Men EU har en plan for å holde seg konkurransedyktig med verdens to største økonomier.

Et fullt fungerende digitalt indre marked kan øke EUs økonomi med hele 415 milliarder euro årlig, heter det i en prognose fra Det europeiske råd.

Måten å realisere dette potensialet på, er selvsagt å innføre flere reformer og regler, fortsetter rådet.

Når roboter og mennesker bytter plass

Den europeiske modellen står i kontrast til tankegangen «move fast and break things» som preger 40 haller i ørkenvandringen på Gitex.

Blant en kvart million konferansedeltakere ruller roboter i myke plastformer med sjarmerende øyne og barnslige kvinnestemmer. I en sal som ser ut til å bestå utelukkende av skjermer, surrer dronehelikoptre med roterende propeller.

I en annen hall samler en liten gruppe seg rundt et bord for å se en sylinderformet enhet som kan skanne en hel handlekurv på et øyeblikk.

En av tilskuerne sier noen ord til sidemannen mens han kaster en papirpose på gulvet, rett foran en kvinne med kost og brett. Hennes oppgave er å holde de blanke flisene i hovedgangen rene.

Hun løfter posen på brettet og snur seg sidelengs for å unngå å kollidere med en robot som smilende tilbyr reklamebrosjyrer fra armene sine.

Robotene på konferansen demonstrerer uendelige muligheter til å overta arbeidsoppgaver. Her er robotene «født bedre», og tanken på at innovasjon skulle hemmes av juridiske hindringer, virker fjern.

Innenfor og utenfor EU-fellesskapet

Er EUs regelverk et hinder i møte med KI-revolusjonen? Svaret avhenger kanskje av hvem man spør – bedriftene eller innbyggerne.

Debattleder og grunnlegger av tech-magasinet Wired, britiske David Rowan, stiller Julian David et spørsmål:

– Ser du det som en ulempe å være i EU når det gjelder KI?

– Det kommer an på hvilken teknologi og hvilke regulatoriske avvik vi snakker om, svarer bransjedirektøren med et lurt smil.

– Regelavvik er en plage for de fleste bedrifter som ønsker å handle på tvers av grenser. Men innen KI tror jeg det er en fordel. Bransjeforeninger forteller meg at EU tar feil.

Storbritannia, forklarer Julian David, har valgt en annen tilnærming:

– Innen helse må du regulere på én måte, innen finans på en annen, og innen medier på en tredje. Vi tror det vil utgjøre en forskjell.

Han legger til:

– Det er ironisk at Europa ser bakover for å finne trøst i næringene de ønsker å utvikle, men ser fremover når de vil innføre nye reguleringer. Er ikke det en selvmotsigelse?

Europa på vei opp igjen

Selv om debattantene kritiserer EUs reguleringer, er de enige om at de også sikrer at selskaper som Google og Microsoft må ta hensyn til brukernes data.

– Kan Europa konkurrere? spør David Rowan nederlandske Yousef Yousef, medlem av European Innovation Council.

– Absolutt. Jeg ser ingen grunn til at vi ikke kan det. Vi skalerer KI på en ansvarlig måte. Jeg tror at de KI-selskapene vi har i dag, vil skape et nytt univers. Jeg frykter ikke konkurransen på den globale KI-scenen.

I 2023 importerte EU høyteknologiske produkter for 478 milliarder euro, mens eksporten beløp seg til 461 milliarder euro – begge en liten økning fra 2022.

Kanskje vil EU finne sin plass i den digitale tidsalderen, selv om vi ikke blir de første som svever rundt i én-persons droner mens vi snakker til hologrammer på smartklokkene våre.

Debatten i hall 25 avsluttes uten tid til spørsmål fra publikum.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.