it-bransjen

IT-folk med master er vanskeligst å rekruttere for staten

Ingen kompetanse er så vanskelig å rekruttere for staten som IT-kompetanse, viser en fersk rapport.

NTNU-studenter med mastergrad er blant dem staten gjerne skulle rekruttert flere av.
NTNU-studenter med mastergrad er blant dem staten gjerne skulle rekruttert flere av.

IT-kandidatene tror ikke staten kan konkurrere på lønn eller tilby de mest interessante oppgavene, viser en undersøkelse gjennomført av Oslo Economics, SNF og Respons analyse på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Blant alle fagfolk staten som arbeidsgiver søker å få kloa i, er det IT-folka som er de vanskeligste å få tak i.

Til tross for at flere melder at det blitt litt enklere å rekruttere de siste månedene, er det vanskelig både å rekruttere og holde på IT-hodene for staten.

Lange rekrutteringsprosesser øker også risikoen for at gode kandidater faller av før det er klart for kontraktsignering.

Populære mastergrader

Den kompetansen mange andre etterspør, er naturlig nok også vanskelig for staten å få tak i, viser rapporten.

Aller vanskeligst er det å få tak i IT-folk med masterutdanning. Spesielt utviklere med høyere utdanning er ettertraktet. IT-folk med bachelor-utdanning er også på topp fem-lista.

Mister kandidater underveis

Populære IT-folk på jobbjakt er gjerne i flere prosesser samtidig og vil takke ja til et annet tilbud om prosessen trekker ut i tid.

Dermed har flere statlige aktører opplevd å miste gode kandidater underveis i prosessen.

− Flere virksomheter opplever at rekruttering av IT-kompetanse krever spesielt raske prosesser, heter det i rapporten.

Staten har egne regler for å sikre rettferdige anskaffelser, som blant annet krever at det først skrives en innstilling, som må gjennom et ansettelsesråd med representanter for ansatte og arbeidsgiver. Dette gjør prosessen litt mer komplisert, men med god planlegging er det mulig å være mer effektiv, mener rapportforfatterne.

Studenter lar seg ikke friste av staten

Å hente rett fra skolebenken er et vanlig grep for dem som vil konkurrere om populære IT−hoder. Men de nyutdanna har gjerne kontrakten i boks et års tid før de tar eksamen.

Det krever en annen type planlegging enn statlig sektor ofte er i stand til. Det vil trolig også kreve litt mer reklame. Ifølge rapporten er ikke nyutdannede så interessert i å jobbe i staten. Bare 13 prosent av studentene innen IT-fag ser på staten som en svært attraktiv arbeidsgiver. 40 prosent av studentene mener staten er ganske attraktiv.

For dem som har jobbet en stund, øker andelen betraktelig. Her svarer 26 prosent svært attraktiv og 56 prosent ganske attraktiv om staten som arbeidsplass.

Både for studenter og yrkesaktive er interessante oppgaver og konkurransedyktig lønn viktig.

Rundt ni av ti oppgir lønn og goder som en av de viktigste faktorene i valg av jobb. Færre enn annenhver IT-utdannede tror staten kan tilby konkurransedyktig lønn.

I det markedet kan det hende statlige aktører må se litt nærmere på egne krav.

Må du ha noen med mastergrad?

Skal du ansette noen i staten, må du følge kvalifikasjonsprinsippet. Den som er best kvalifisert, objektivt sett, skal få tilbud om jobben. Å bruke må-krav er enkelt for å skille kandidater.

Men kravet om mastergrad vil ofte gi færre søkere. Staten risikerer å gå glipp av gode søkere, mener rapportforfatterne.

− I stedet kunne virksomheten skrevet at de ønsker kandidater med mastergrad, men at lavere utdanning kan veies opp for med relevant erfaring, heter det i rapporten.

Å insistere på at ansatte skal møte i en bestemt by, har også vist seg mindre konkurransedyktig.

Må du være i Oslo?

Lånekassen slet med å rekruttere IT-folk og lyste ut seks IT-stillinger med mulighet for å jobbe hjemmefra. Piloten fungerte så godt at de har innført ordningen varig for jobber som egner seg for hjemmekontor.

På mindre steder kan det være så godt som umulig å finne kompetanse, i store byer er det mange om beinet, og arbeidsgivere har mange konkurrenter om kandidatene.

Statens vegvesen har flyttet IT-avdelingen fra Oslo til Drammen. Det førte naturlig nok til at mange medarbeidere valgte å slutte. Likevel er det mindre konkurranse om de gode kandidatene i Drammen, og etaten opplevde å bli mer attraktive på det nye arbeidsmarkedet.

Dermed fikk ikke flyttingen fullt så alvorlige konsekvenser som de først hadde fryktet.

Powered by Labrador CMS