IT-importen til Norge doblet på få år

Koronakrise eller ikke, norske bedrifter mangler folk med den rette IKT-kompetansen. I fjor var 3.250 IKT-stillinger i Norge ubesatt, ifølge Navs kompetansebarometer 2020.

Ifølge Navs oversikt var det blant annet manko på 450 systemanalytikere/-arkitekter og hele 950 programvareutviklere i fjor.

En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse argumenterer for at totalbehovet egentlig er større, og at mangelen på hoder med IT-kompetanse vil vokse jevnt og trutt fram mot 2030. Da kan Norge ha anslagsvis 4500 ubesatte IKT-jobber, dersom ikke man setter i gang tiltak for å øke kompetansegapet.

I 2030 vil norsk økonomi sysselsette 100.000 ansatte med IKT-utdanning, estimerer rapporten. Det innebærer 40.000 flere sysselsatte med denne bakgrunnen enn i 2019, og veksten vil skje i alle næringer.

Rapporten er bestilt av Abelia, IKT-Norge, NITO, Digital Norway, Tekna, Negotia og El og IT Forbundet. Formålet er å kartlegge tilbudet av og etterspørselen etter IKT-kompetanse i Norge fram mot 2030.

– IKT-næringen har vokst med 25 prosent de siste årene. Skal Norge henge med i det digitale skiftet og sikre næringsutvikling, samfunnssikkerhet og gode og effektive offentlige tjenester, er det avgjørende at vi får utdannet nok folk med IKT-faglig bakgrunn, sier Nito-president Trond Markussen.

Anbefaler strakstiltak

For at Norge skal klare å dekke behovet, uten å måtte hente hoder og tjenester fra utlandet, må IKT-kompetanse prioriteres, og antall studieplasser må øke i raskere tempo enn de har gjort de siste 5–10 årene.

Som et strakstiltak anbefaler rapporten å opprette 1500 nye studieplasser innen IKT-fag allerede høsten 2021. Begrunnelsen er at det tar lang tid å utdanne folk, ikke minst kandidater med mastergrad, som er blant de mest attraktive på arbeidsmarkedet.

En annen årsak er den store interessen for IKT-fag: Gapet mellom antall søkere til og antall studieplasser aldri vært større. Hvorfor ikke seile på bølgen, mens den er her?

– Behovet er særlig stort for lang høyere utdanning og ulike typer spisskompetanse innen IKT. Denne kompetansen bygges gjennom en kombinasjon av utdanning og arbeidserfaring. Det er viktig at både offentlige og private virksomheter legger til rette for at nyutdannede kommer raskt i arbeid og kan videreutvikle egen kompetanse gjennom arbeid, sier president i Tekna Lise Lyngsnes Randeberg.

I dag må arbeidsgivere ofte til utlandet for å finne de rette hodene. 1 av 6 ansatte som jobber i IT-yrker har utenlandsk bakgrunn, og andelen er økende, ifølge rapporten. Flest kommer fra India, Sverige og Storbritannia, og det er særlig spesialkompetanse arbeidsgivere må hente inn.

IT-importen er doblet

Rapporten tegner et bilde av et næringsliv som vil lide under mangelen på IKT-kompetanse i årene fram mot 2030, dersom ikke problemet løses:

Sannsynligheten er høy for at IKT-oppgaver i næringslivet ikke blir løst, eller at de blir løst med dårlig kvalitet, ifølge rapporten. Digitaliseringsprosesser vil bremses og det går ut over produktiviteten til norske virksomheter, som ikke får tatt ut sitt effektiviseringspotensial.

I dag melder tre av fire NHO-bedrifter om at de ikke får fatt i den IKT-kompetansen de trenger. Mange løser problemet ved å kjøpe IKT-tjenester fra utenlandske leverandører.

Denne utviklingen har allerede akselerert de siste fem årene:

Norge kjøpte IT-tjenester fra utlandet for 31,6 milliarder kroner i 2019. Det er en dobling av importen siden 2015. Samtidig er Norges eksport av IT-tjenester langt lavere, eksportunderskuddet for IT-tjenester beløp seg til 13 milliarder kroner i 2019, ifølge rapporten.

– Vi ser at stadig flere IKT-oppgaver i Norge blir løst fra utlandet. Vi gjør oss selv og utviklingen av samfunnskritiske oppgaver svært sårbar om vi ikke utvikler og besitter nødvendig IKT-kompetanse i Norge, sier Nito-president, Trond Markussen.

Utviklingen fører også til at norsk sysselsetting og verdiskaping går tapt. I rapporten er det samfunnsøkonomiske tapet ved manglende IKT-kompetanse beregnet til 2,2 milliarder kroner i året.