IT-konsulent mistet hele inntekten i 2023: – De har skapt et A- og B-lag

– Det har skjedd en vesentlig endring fra 2023. Bedriftene spør nå om du allerede er sikkerhetsklarert før du får oppdraget, ikke om du kan bli klarert. De har skapt et A- og B-lag, sier mannen som saksøkte staten til Digi.

Han har hatt et massivt inntektstap etter at han mistet oppdraget som selvstendig konsulent med Telenor i 2023.

Krevde 800.000

Mannen krevde at staten skulle dekke tapet på 800.000 kroner.

IT-konsulenten mente den lange behandlingstiden hos Sivil klareringsmyndighet (SKM) var direkte årsak til at kontrakten gikk i vasken. Men mannen tapte saken i Oslo tingrett.

IT-konsulenten har vært norsk statsborger i 25 år. I nærmere 20 av dem har han jobbet i norsk i IT-bransje. Han kom til Norge på slutten av 80-tallet.

Mannen har hatt sikkerhetsklarering i 2019, 2021 og 2022, opplyser han til Digi. I tillegg hadde han klareringen «hemmelig» i perioden 2010 til 2015.

Kan ikke søke om klarering

Nå er han utleid som konsulent i staten.

– Dette oppdraget forandrer ingenting rundt det at jeg mistet nesten hele 2023 som inntektsår. Jeg kan heller ikke nå søke på oppdrag som krever sikkerhetsklarering, sier han.

For han er stadig ikke er sikkerhetsklarert. Da mannen mistet Telenor-oppdraget, bortfalt også hjemmelen i lovverket til å klarere ham.

Sivil klareringsmyndighet har den siste tiden opplevd en eksplosjon av saker. Dette har påvirket saksbehandlingstiden i negativ retning.

Etterlyser mer ressurser

I 2023 behandlet de 10.000 klareringssaker.

En økning på 20 prosent fra 2022. Selv om de aller fleste sakene avgjøres innenfor en periode på tre måneder, har stadig flere klareringssaker tatt vesentlig lengre tid.

I dag opplever rundt 500 søkere at saken deres tar over ni måneder å ferdigbehandle.

– I perioder har vi hatt store utfordringer med å håndtere summen av saker, sier direktør Gudmund Gjølstad i Sivil klareringsmyndighet til Digi.

SKM-direkten sier det ikke nødvendigvis er volumet i seg selv som er problemet.

Men i saker der SKM må grave opp informasjon om søkerne, spiser det så mye av ressursene til det statlige organet at saksbehandlingstiden øker.

– Stor utfordring

Noe som igjen påvirker effektiviteten og kapasiteten. Nettopp derfor blir noen saker liggende uforholdsmessig lenge uten å bli behandlet, argumenterer han.

– I 2023 var dette en stor utfordring som vi over lang tid har måttet jobbe med for å hente inn igjen, sier Gjølstad.

SKM-direktøren etterlyser flere ressurser for å redusere saksbehandlingstiden fremover. Samtidig påpeker han at det går an å digitalisere deler av klareringsarbeidet.

– Det vil kunne gi oss raskere saksbehandling, uten at det går på akkord med rettssikkerheten eller samfunnets behov for sikkerhetsklarert arbeidskraft.

Høyre mener det er alarmerende

Medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Anne Kristine Linnestad (H), mener justis- og beredskapsminister, Emilie Mehl (Sp), må redusere behandlingstiden av sikkerhetsklareringer.

– Det er alarmerende at så mange klareringer tar så lang tid. Norge er helt avhengige av å beholde denne kompetansen, sier hun.

I et skriftlig spørsmål ber hun også statsråden om å endre lovverket slik at konsulenter som har behov for sikkerhetsklarering, ikke må begynne prosessen på nytt om enkeltoppdrag forsvinner.

Eksporterer viktig hjernekraft

Linnestad mener det er lite effektiv ressursbruk at SKM i dag må starte klareringsprosessen på nytt når etatens egne trege behandlingstid kan føre til at klareringsbehovet for enkelte bortfaller.

– Om vi ikke skal eksportere denne svært viktige hjernekraften til utlandet, er det superviktig å ikke ha slike hindringer, sier hun.

Også fagforeningen Tekna har vært kritiske til behandlingstiden hos SKM.

– Dette er et økende problem. Treg behandlingstid av sikkerhetsklarering gjør at selskapene mister verdifulle folk, sa fagforeningsadvokat Cecilie Fauchald Rygg i forrige uke.

I det skriftlige svaret fra Mehl argumenterer justisministeren at en forutsetning i lovverket er at personen som vurderes har et reelt klareringsbehov.

Det skyldes at de kan få tilgang til gradert informasjon, skjermingsverdige objekter eller infrastruktur. Om et slikt behov ikke eksiterer, skal ikke behandlingen av sikkerhetsklareringen gjennomføres, påpeker hun.

– Det er viktig at regelverket for sikkerhetsklareringer og autorisasjon er tilstrekkelig klart og tilpasset behovet. Departementet vurderer fortløpende om det er behov for endringer, sammenfatter Mehl i svaret.