it-bransjen
Kunstig intelligens og personvern: Disse vil teste i Datatilsynets sandkasse
Ett år etter oppstart har Datatilsynet over 20 søkere til sin sandkasse for kunstig intelligens (KI). – Søknadsbunken vitner om at det skjer mye spennende på KI-feltet, sier Datatilsynet.
– Jeg er veldig glad for at så mange har lyst til å være med i sandkassa – og veldig imponert over alt det spennende KI-utviklingsarbeidet som skjer, sier prosjektleder Kari Laumann i Datatilsynet på telefon til Digi.no.
Sandkassa ble til høsten 2020, for å utforske gråsoner i regelverket og stimulere til ansvarlig innovasjon. Datatilsynet spurte startups, forskere, næringslivet og offentlig sektor om hindre for bruk av KI. Mange pekte på at regelverket rundt GDPR var vanskelig å forholde seg til. Selv om det finnes generell veiledning, kan det være en utfordring å vite hvordan regelverket skal tolkes i praksis, forklarer Laumann.
Deltagerne i sandkassa får gratis veiledning, og både offentlige og private virksomheter fra alle sektorer er velkomne til å søke.
Dette er andre gang det er mulig å søke plass i sandkassa, og Datatilsynet skal velge ut fire prosjekter som de lover tett oppfølging.
I en pressemelding tirsdag avslører Datatilsynet høstens søknadsbunke.
Sakte økende bruk av KI
Ifølge tall fra SSB er det nå om lag en av ti virksomheter som bruker teknologi basert på kunstig intelligens. Det er imidlertid stor forskjell på de ulike næringene. Kommunikasjonsselskapene troner på toppen med over 40 prosent som oppgir at de bruker KI, mot bare 2 prosent innen overnatting og servering.
– Skal vi bruke søknadsbunken til å tolke innenfor hvilke sektorer man klør seg mest i hodet over personvernsfloker i KI-sammenheng, er svaret helse, finans og offentlig forvaltning, skriver Datatilsynet i pressemeldingen.
Men søknadsbunken har også navn fra både landbruk, kraft og media.
Velger fire nye lekekamerater
I løpet av oktober skal Datatilsynet velge fire nye lekekamerater fra søknadsbunken. I november starter arbeidet.
– For oss er de mest spennende prosjektene der det er litt gråsone eller der det er litt uklart hvordan regelverket skal tolkes i praksis. Da må vi utfordre oss selv, og prosjektene kan være nyttige for andre som sitter med lignende problemstillinger, sier Laumann.
Prosjektene får veiledning fra jurister, teknologer og samfunnsvitere. Veiledningen spenner fra juridiske avklaringer til teknisk veiledning om anonymisering og transparens.