it-bransjen

Medier: Meta vil få rekordbot etter ulovlig overføring av data

Kan sette midlertidig stopp for overføring av data fra Facebooks europeiske brukere til USA. I så fall vil selskapet neppe være i stand til å tilby flere av sine produkter og tjenester i Europa, inkludert Facebook og Instagram, har Meta selv sagt.

Mark Zuckerberg og Meta får trolig rekordbot av det irske datatilsynet. Avgjørelsen vil også sette en midlertidig stopper for dataoverføring mellom EU og USA, det kan bety slutten for en rekke av tjenestene til selskapet.
Mark Zuckerberg og Meta får trolig rekordbot av det irske datatilsynet. Avgjørelsen vil også sette en midlertidig stopper for dataoverføring mellom EU og USA, det kan bety slutten for en rekke av tjenestene til selskapet. Illustrasjonsfoto: Francisco Seco/AP/NTB

Meta vil trolig motta en av tidenes største GDPR-bøter for ulovlig overføring av persondata til USA av det irske datatilsynet (DPC) for overføring av data til USA. Det skriver Bloomberg.

Flere medier melder mandag om saken, bota kan ligge på rundt 8,7 milliarder kroner tror Bloomberg, mens Wall Street journal melder om så mye som 14 milliarder kroner i bot.

Det er ventet at avgjørelsen vil sette en midlertidig stopper for selskapets datautveksling mellom Europa og USA. Det vil trolig ikke skje før til høsten, fordi DPC ønsker å gi Meta en overgangsperiode til å omstille seg, skriver The Guardian. Avgjørelsen er ennå ikke bekreftet av det irske datatilsynet, men det er ventet en bekreftelse mandag.

Parkeringsbot

Den britiske avisen skriver at Meta med høy sannsynlighet kommer til å anke avgjørelsen. I forrige kvartalsrapport skrev selskapet at hvis utfallet ble slik det nå ligger an til, ville det sannsynligvis ikke være i stand til å tilby en rekke av sine viktigste produkter og tjenester i Europa, inkludert Facebook og Instagram.

Tidligere i år fikk Facebook-eieren 210 millioner euro i bot for brudd på GDPR knyttet til Facebook-tjenestene, og 180 millioner euro i forbindelse med Instagram. Samlet over fire milliarder kroner.

Den gang var det samtykke til bruk av persondata til målrettet reklame som var tema. Det var etter Schrems II-dommen i 2020, det ble klart at overføring av europeiske persondata til USA er i strid med personvernforordningen.

Schrems II

Den europeiske personvernforordningen, GDPR, slår fast at dersom persondata skal overføres til land utenfor EU, må mottakerlandet følge de samme reglene for beskyttelse av personopplysninger som EU. Slik skal europeiske borgere være trygge på at deres rettigheter ikke undergraves dersom dataene brukes eller lagres et annet sted i verden.

Europeiske regler for GDPR står imidlertid i motsetning til en rekke andre lands lover om overvåkning. Amerikansk overvåkningslovgivning gir amerikanske myndigheter vide fullmakter til å hente inn data fra amerikanske selskaper.

Derfor har bruk av amerikanske tjenester fått stor oppmerksomhet etter den såkalte Schrems II-dommen, som slo fast at den mye brukte avtalen Privacy Shield ikke var nok til å sikre europeiske data hos amerikanske selskaper.

Det var nettopp overføring av data om europeiske Facebook-brukere som var grunnlag for dommen.

Uenigheter hos tilsynene

Siden boten mest sannsynlig inneholder et forbud mot Facebooks og Instagrams overføring av personopplysninger til USA, kan det bety slutten på tjenestene for europeere, meldte Digi allerede i fjor sommer.

Det foreløpige vedtaket, som skulle på høring til de andre europeiske datatilsynene, slo i mars fast at overføringen av data til USA ikke var lovlig.

Meta har gjentatte ganger sagt at de vil møte hardt med hardt og stenge Facebook i Europa om de ikke lenger kan overføre data om europeiske brukere til USA.

Venter fortsatt ny dataoverføringsavtale

Uenighet mellom datatilsynene har forsinket vedtaket og skaffet Facebook litt ekstra tid.

Siden DPC nå ikke er enig i de formelle innspillene, vil saken nå mest sannsynlig tas videre i det sentrale europeiske datatilsynet, EDPB. En avgjørelse der er først ventet komme på tampen av året.

Meta hadde trolig gamblet på at en ny avtale for lovlig dataoverføring skulle være på plass før vedtaket var klart.

Allerede i mars 2022 sto nemlig USAs president Joe Biden og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen sammen på talerstolen og la frem at de hadde «blitt enige om en enestående avtale for beskyttelse av personvernet til våre innbyggere».

I mars i år be det klart at EU-parlamentet ikke var enig i at avtalen var god nok. Dermed kan det trekke enda mer ut i tid.

Powered by Labrador CMS