Mener de har funnet løsningen på kompetansekrisen: – Dette kommer til å eksplodere

De siste to-tre årene har det blitt satset stort på en trend innen utvikling som kan løse kompetansekrisen. Siden 2020 har Bouvet utdannet 150 konsulenter på området, og kundene flokker til metoden: – Det er dette vi har ventet på det siste tiåret.

Det sier teamkoordinator Ottar Wiklund i Oslo kommune. Trenden han snakker om er lavkode-utvikling. Det gir både utviklere og personer helt uten programmeringserfaring mulighet til å lage programmer fort, og sette dem i produksjon fortløpende ved hjelp av intuitive brukergrensesnitt og litt logisk forståelse.

– Gi fra dere kontroll

Bouvet mener det kommer til å bli stor kamp om denne kompetansen i fremover, da flere kan løse utviklingsbehovene internt.

Konsulenthuset samarbeider både med Oslo kommune og Equinor om dette i dag.

– Vi hjelper dem å komme i gang og gir løpende oppfølging. Samtidig må bedriftene stille seg spørsmålet om de tør å slippe opp og være kreative og gi fra seg kontroll. Dette er noe av kjernen i det vi lærer våre konsulenter, forteller forretningsleder Kjetil Molaug i Bouvet til Digi.

Kampen om utviklere i det norske markedet i dag er stor. Tilgangen på ressurser er knapp. Derfor mener Bouvet at lavkodeprogrammering er kommet for å bli i et stadig mer presset marked.

Fordelen er at man kan transformere fagressurser til utviklere på kort tid. I Oslo kommune har de gjort økonomer, fysioterapeuter, journalister, piloter, jurister og ingeniører om til utviklere på bare noen måneder.

Fra fagekspert til utvikler på måneder

– Vi har en ansatt som på et halvår klarte å gå fra å være helt grønn innen faget til å bli det vi kaller en tverrfaglig utvikler. Oslo kommune har flere slike historier.

– På to måneder fikk vi en tidligere fysioterapeut opp på nivå til å utvikle applikasjoner som benyttes eksternt mot innbyggerne.

– Selvfølgelig er det lett å kjøpe disse historiene, men vi ser også at det ikke er for alle. Det er visse egenskaper som må til. Man må forstå data- og systemelementene, men de viktigste egenskapene er at man er ryddig og motivert for nye oppgaver, sier Wiklund.

Han har i dag ansvaret for 25 tverrfaglige utviklere i helseetaten til Oslo kommune.

På bare noen dager utviklet teamet hovedstadens smittesporingsløsninger og satte dem i produksjon. I løpet av pandemien ble teamet bygget, mange av de nye hadde kun domenekunnskap fra helt andre fagdisipliner.

Kan bygge store, komplekse systemer

Wiklund har jobbet som utvikler de siste 20 årene. Han har en doktorgrad i fysikk og matte og mener lavkodeprogrammering er det største som har skjedd utviklerfaget det siste tiåret.

– Argumentet mot lavkode er ofte at man bare kan lage små applikasjoner, men Microsoft har utviklet hele Dynamics 365 – et av verdens største CRM-systemer – kun ved hjelp av lavkode. Så det er helt klart at det er mulig å gjøre store ting med dette, argumenterer Wiklund.

Forretningsleder Kjetil Molaug i Bouvet sier at erfaringene Oslo kommune deler, er de samme som de opplever fra andre kundecaser.

Å fabrikkere nye utviklingsressurser ved hjelp av interne ressurser bidrar til høyere leveransehastighet og gir økt tilgang på ressursene de er avhengig av.

Det er ikke bare Bouvet som mener dette. Fremtidens applikasjonsutvikling krever en raskere og mer effektiv utvikling. Lavkode kommer til å være en stor del av dette, konstateres det i en Gartner-rapport.

UiO-ekspert: Må velge riktige caser

Gunnar Rye Bergesen,, som er førsteamanuensis i programmering ved Universitetet i Oslo, mener lavkode vil gi mer kode ut i markedet raskere enn vi noen gang tidligere har sett.

Fordelen han ser, er at eksempelvis en sykepleier faktisk kjenner de faktiske behovene i sin fagdisiplin og kan være med på å utvikle treffende løsninger kjappere og enklere.

– Det er helt avgjørende å bygge de rette tingene. Da må du ofte ha tilgang til domenekunnskap. Fordelen med lavkode er jo at man slipper en grad av oversettelse fra en kravspesifikasjon som noen andre har skrevet, sier Bergersen.

– Når fagekspertisen kan gjør implementasjonen selv, kan de bygge bedre løsninger som står i henhold til det faktiske behovet. Velger man denne utviklingsmetoden på de riktige casene, har lavkode et veldig stort potensial. Det kan helt klart kan være positivt for bransjen,

–Det finnes også en nedside som går på at en bedrift kan bli «låst» til en løsning som har kostet mye å utvikle og som fungerer dårlig. Hvis eierskapet til teknologien som muliggjør lavkode ikke eies av bedriften kan vesentlige endringer fort bli vanskelig. Total levetidskostnad kan da også bli høy.

Fra utviklere til rådgivere

– Så da står man igjen med en generell anbefaling med å prøve å plukke de riktige casene hvor lavkode vil gi høy nytte og verdi mens man unngår de dårlige casene, sammenfatter han.

Bouvet er ikke bekymret for å miste markedsandeler. De er ikke redde for å la kundene ta mer kontroll over programvareutviklingen og ser for seg nye måter å drive inntjening på.

– Det kommer ikke til å bli mindre behov for konsulenter, men det blir kanskje behov for en annen type. Selv om du kan lavkodeutvikling, kommer du aldri til å bli en spesialist på systemutvikling. Vi ser for oss at vi kan gi råd til våre kunder som ønsker å ta i bruk lavkode.

– For eksempel kan vi passe på at ting blir gjort riktig. Dette kan bety at vi vil ettergå at de rette valgene er gjort på sikkerhetssiden, at data lagres riktig, at de rette folka har rette tilgangsnivåe, og at produktene faktisk utvikles i retningen kunden ønsket å ta i utgangspunktet, sier Kjetil Molaug i Bouvet til Digi.