Mener det må gjøres mer for å tette gapet: – I dag blir du straffet om du omstiller deg

– Først og fremst er det veldig bra at det nå gjøres tiltak som øker kompetansen i næringslivet, men det må gjøres mer, sier administrerende direktør Øyvind Husby i IKT-Norge.

Spleiselag

Bransjeprogrammene har som mål at ansatte, permitterte og ledige i bransjer med særlig behov for endring får nødvendig kompetanse til å mestre nye oppgaver.

Bransjeprogrammene skal være et spleiselag.

Mens staten betaler for at videregående opplæring, fagskoler, høyskoler og universiteter utvikler og driver relevante tilbud – legger norsk næringsliv til rette for at deres ansatte kan delta.

– Mangel på folk med rett kompetanse kommer til å være en av de største flaskehalsene fremover, sa forsknings- og høyere undervisningsminister Sandra Borch (Sp) da programmet ble lansert.

De ansatte fordelsbeskattes

Kommunikasjonsrådgiver Julie Berg Melfald i Kunnskapsdepartementet sier til Digi at programmene skal forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Rammene for programmene er fortsatt under utvikling, forteller hun.

Det er partene i arbeidslivet som i samarbeid skal definere hva som er kompetansebehovet, og hvem som blir målgruppen for programmet.

– Første tildeling blir i 2024, og midlene vil bli lyst ut. Det er utdanningsinstitusjoner i samarbeid med arbeidsgivere som søker tilskudd, opplyser Berg Melfald.

Fortsatt uklart

IKT-Norge-sjef Øyvind Huseby sier det fortsatt er uklart for dem hvordan programmene kommer til å se ut.

Allikevel mener interesseorganisasjonen bransjeprogrammene er et godt tiltak, men at det må gjøres mer for å få has på kompetansemangelen i næringen.

IKT-Norge-sjefen peker spesielt på omskoleringspolitikken til regjeringen som interesseorganisasjonen mener er kompetansefiendtlig.

– Om du eksempelvis er en oljeingeniør som ønsker å omskolere deg til å jobbe med IT, skattlegges du om arbeidsgiver betaler for utdanningsløpet, sier IKT-Norge-sjefen.

Ber om flere tiltak

Bransjeorganisasjonen var hos næringsministeren i fjor der de ba om flere IKT-studieplasser, og at det ble lagt bedre til rette for utenlandskompetanse og videre- og etterutdanningsprogrammer.

– Summen av alt dette er viktig, men vi mener det også må legges til rette for andre tiltak for næringslivet, sier Huseby og fortsetter:

– Spesielt viktig er det at ansatte utenfor programmet ikke fordelsbeskattes når arbeidsgiver betaler for videreutdanning. I tillegg bør virksomhetene få skattemessige fradrag når ansatte omskoleres. Dette er tiltak regjeringen med fordel kunne innført så fort som mulig.

– Praksis i dag er at man faktisk blir straffet om man velger å omstille seg, sier han.

– Skattepliktig for lønn under utdanning

Kommunikasjonsrådgiver Helen Rist i Finansdepartementet sier at den skattemessige behandlingen for de som deltar i bransjeprogrammene vil vurderes konkret når de enkelte tilbudene er ferdig utviklet.

– Men det er et generelt prinsipp at det ikke er fordelsbeskatning for arbeidstakere som vedlikeholder sin utdanning eller holde seg à jour med utviklingen i faget. Slik kostnadsdekning vil også være fradragsberettiget for arbeidsgiver, sier Rist.

Disse fradragene kan inkludere kostnader til undervisning, eksamensavgifter, skolebøker og lignende utgifter, opplyser hun.

– Den ansatte er normalt skattepliktig for lønn under utdanningen, men i slike tilfeller vil arbeidsgiver også ha fradragsrett for eventuelle lønnsutbetalinger, sier Rist.

Kunnskapsdepartementet opplyser via kommunikasjonsrådgiver Anneline Svensen at hensikten med bransjeprogrammet er å gi ansatte nødvendig påfyll som følge av endringer i bransjen de allerede jobber i.

– Bransjeprogrammene er en tilskuddsordning. Det er partene i arbeidslivet som definerer hvilke kompetanseområder som skal lyses ut, og som prioriteres. Det er altså bransjen selv som er i førersetet i programmet, sier hun.

Håper å spille inn forslag

Kunnskapsdepartementet opplyser videre at det er omfattende dialog med partene i arbeidslivet om hvordan programmene skal utformes.

Her er blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon involvert, sier hun.

IKT-Norge er ikke en del av dette partssamarbeidet. Huseby i bransjeorganisasjonen sier at de nå ser på hvordan de skal gi innspill til programmene fremover.

Interesseorganisasjonen representerer rundt 300 norske selskaper som har mye fagkompetanse på området. Blant dem IBM, Cisco, Oracle, Microsoft, Atea, Advania, Bekk, Bouvet, Tietoevry og Webstep.

– Våre medlemmer representerer noen av verdens beste sikkerhets- og IKT-miljøer. Vi håper at vi kan spille inn deres synspunkter til disse programmene, sier IKT-Norge-sjefen.