it-bransjen
Mener utviklere har lite å frykte fra «no-code»: – Fjerner heller kjedelige oppgaver
Oslo-baserte «Verdensvev» hentet nylig 50 millioner i investeringer.
«Kreativ ødeleggelse», skrev den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, er prosessen der innovasjon «uopphørlig revolusjonerer den økonomiske strukturen fra innsiden».
For sosiologen Max Weber var effekten av en slik ubønnhørlig teknologisk utvikling tvetydig: riktig nok skaper den nye jobber og muligheter, men den produserer også overflødighet og usikkerhet. For all den tid våre ervervede fagkunnskaper også er med på å forme vår identitet, er det ikke bare yrker som utkonkurreres av nye teknologier, men også oss yrkesutøvere, ifølge Weber.
Har man brukt et lite liv på å opparbeide seg spisskompetanse i Perl, er det ikke bare språket, men også utvikleren selv som må finne seg i å bli irrelevant idet nye språk overtar.
Nær sagt ethvert yrke har blitt spådd å erstattes av algoritmer og utviklere. De siste årene har imidlertid kodeløse- og lavkodeplattformer (no-code/low-code) for alvor kommet på banen..
Er utviklere nå i ferd med å gjøre seg selv overflødige, ved å bygge automatiske verktøy som gjør jobben for dem?
– Startet som en motreaksjon
Det ser ut til å være en gjenkjennelig vise for Tine Karlsen, daglig leder i det Oslo-baserte no code-selskapet Verdensvev. Knappe fire år etter oppstarten, kan de skilte med internasjonale kunder som Unicef, The Economist og Osprey, i tillegg til en rekke store norske.
Fra selskapets industrielle og spartansk innredete kontorlokale – som seg hør og bør for en ung og fremoverlent teknologibedrift – bekrefter hun at mange har bekymringer knyttet til lavkodeløsninger.
Det være seg uro over at utviklere blir mindre etterspurt, eller over at de må jobbe i plattformer som begrenser hva de kan gjøre.
– Vi startet som en motreaksjon på den retningen vi så at no-code beveget seg i. Mange fortsatte med stor grad av hardkoding for å få ting akkurat som de ville, men da er man fremdeles avhengig av utviklere til å redigere utseendet på ting. Men det fantastiske med no-code er jo nettopp den fleksibiliteten du får i frontend.
Karlsen mener det som skiller Vev fra andre lignende plattformer er muligheten for å kode egne komponenter som deretter blir integrert funksjonalitet i plattformen.
– Så langt rapporterer utviklere at de kan bruke tid på det de synes er spennende, og ikke endeløse iterasjoner, forteller hun.
Ny arbeidsdeling?
Bøker om fremtidens arbeidsmarked kappes om å peke på at ny teknologi sjelden truer hele yrker (heisoperatører er et hederlig unntak), men snarere konkrete arbeidsoppgaver. Da gjerne de oppgavene som ikke fordrer kreativitet, men som er rutinemessige og forutsigbare.
Karlsen mener likeledes at no-code handler mindre om utkonkurrering enn om å få på plass en mer gunstig arbeidsdeling mellom utviklere og designere.
– Nå fjerner no-code heller kjedelige oppgaver for utviklere, sånn at de får mer tid til arbeid som er innovativt og avansert. Vanligvis må en designer stå over skulderen på utvikleren og si at de vil ha 12 og ikke 13 piksler. I vev [Verdensvev AS sin kodeløse plattform] kan utvikler ta seg av funksjonaliteten og det rent tekniske, men la en designer jobbe med utseendet.
Men selv om utvikleryrket antakelig er på trygg grunn, vil utviklingen mot kodeløse- og lavkodeplattformer likevel kunne redusere etterspørselen etter utviklere.
– Man kan klare seg med færre utviklere, men likevel få gjort like mye. Ettersom arbeidsmengden reduseres, trenger man ikke bygge like store team, sier Karlsen.
– Ikke bekymret
Torgeir Waterhouse, partner i rådgivningsselskapet Otte, tror heller ikke utviklere har grunn til å bekymre seg.
– Har man en stor stack med mye i bunn, kan man bruke slike løsninger for å endre ting kjapt på toppen. Men som med alt annet må man bruke det der det egner seg.
– Man kan lage pizza både av Grandiosa eller fra bunnen av, men ender opp med to ulike produkter, uten sammenligning forøvrig, sier IT-eksperten.
Selv om etterspørselen etter utviklere vil kunne synke noe, peker Waterhouse på at det samtidig skal utvikles mer. Kaka blir altså stadig større, noe som kan kompensere for at utviklingsarbeidet blir hakket mindre arbeidsintensivt.
– I sum er jeg ikke bekymret for at det blir for lite å gjøre for utviklere, sier Waterhouse.