Midt i tollkaoset har IT-bransjen oppdaget gull: – Kan være en ny åpning for vekst

For få dager siden innledet Donald Trump en global tollkrig som har rystet næringsliv, politikere og økonomer verden over.

Allerede før han annonserte nye tollsatser på blant annet europeiske varer, begynte frykten for ustabile forhold mellom EU og USA å spre seg blant danske selskaper. Flere IT-sjefer forteller til Version 2 at de nå ser etter alternativer til Microsoft, Google og andre teknologigiganter.

Den samme tendensen ser Natasha Friis Saxberg, administrerende direktør i IT-Branchen. Hun mener den kaotiske situasjonen i verden også kan by på muligheter for danske IT-selskaper.

– Medlemmene våre diskuterer helt klart om det finnes områder der europeisk eller dansk teknologi kan styrkes eller videreutvikles. For nå er det momentum for å hente kapital, sier hun, og utdyper:

– Det gjelder både statlige investorer, som EIFO, og private investorer. Kanskje begynner de å se mer mot det danske og europeiske markedet, og det gir vekstmuligheter for medlemmene våre som ønsker – eller allerede har – utviklet alternativer til amerikansk teknologi.

I mange år har amerikanske teknologigiganter dominert markedet i Danmark og resten av EU, noe som gjør at både offentlig og privat sektor er avhengige av deres tjenester.

Spesielt leverandører som Microsoft dominerer kraftig, forklarer Saxberg, blant annet med Office 365. I tillegg er Google, Amazon og Meta store aktører i det danske og europeiske markedet – og de bidrar til å bremse innovasjon og vekst hos danske IT-selskaper, sier hun.

– Det er derfor vi ikke bør være overrasket, men må erkjenne at det er viktig å være tidlig ute. Spesielt i det teknologiske kappløpet. Dette er ikke noe man tar igjen på ett eller to år. Og det er den utfordringen vi står overfor nå, sier hun.

Europa har manglet en «Trump»

Avhengigheten av amerikanske teknologigiganter er en kjent risiko, understreker Saxberg, og den har gått ut over europeisk og dansk økonomi.

– Europa har gått glipp av det løftet andre land har fått ved å satse på teknologiens forretningsmuligheter og vekstpotensial. Det har vi rett og slett ikke grepet. Vi har vært fornøyde med å kjøpe fra andre.

Resultatet er at amerikansk teknologi nå er gjennomsyret i samfunnet og næringslivet – noe som gjør Danmark mer sårbart for geopolitiske endringer.

– Trump har på mange måter vært den handelskommissæren EU har manglet. Vi har visst alt dette i mange år, og folk som har jobbet med det har sagt det lenge. Men det virker som vi måtte nå denne situasjonen før vi virkelig forsto at vi må gjøre noe, sier hun, og legger til:

– Hvis han får et innfall som fører til enda flere tollsatser, eller nekter å levere visse ting til EU-land, har vi en stor utfordring. Akkurat nå står han i en sterk forhandlingsposisjon.

Hun mener europeiske statsledere må ha sterkt fokus på hvor sårbare vi er når vi ikke har kontroll over kritiske samfunnsområder – og heller ikke får ta del i veksten teknologien fører med seg.

– Vi må skifte kurs nå, hvis vi om fem eller ti år skal unngå å sitte i samme situasjon.

Manglende risikovilje fra investorene har ført til at europeiske teknologiselskaper med ambisjoner om å vokse, har reist til USA.

Hun peker spesielt på pensjonsselskapene, som i årevis har investert i USA fremfor i danske startups. Det har gjort det vanskelig for dem å vokse seg store nok til å konkurrere med selskaper fra supermakten.

NNIT tjener på kaoset

Hos NNIT, en av Danmarks største IT-selskaper, ser administrerende direktør Pär Fors også på den danske bekymringen for USA som en forretningsmulighet.

– Årsaken til endringene er kanskje ikke ideell, men ser man det fra et annet perspektiv, så åpner de for muligheter. Kundene våre må gjøre endringer som vi kan hjelpe dem med, sier han og fortsetter:

– De trenger å balansere IT-landskapet sitt, for eksempel ved å fase ut visse leverandører og flytte store datamengder til andre plattformer. Det er store prosjekter som IT-avdelingene ofte ikke er rigget for å håndtere alene. Det skaper etterspørsel etter våre tjenester.

Fors peker også på at enkelte kunder opplever seg låst til applikasjoner fra amerikanske teknologigiganter. Nå ser de på alternativer, som åpen kildekode, som han mener kan redusere avhengigheten og i mange tilfeller gjøre IT billigere.

– Vurderer NNIT å utvide porteføljen av applikasjoner? Er det en del av forretningsmuligheten du ser?

– Vi ser helt klart økt interesse fra kundene våre når det gjelder applikasjonsstøtte. Det er ikke en eksplosiv etterspørsel akkurat nå, men vi er i dialog med kundene om det.

Kan ikke konkurrere på alt

Selv om Saxberg ser vekstmuligheter for den danske IT-bransjen nå, erkjenner hun at det er begrenset hvor stor del av etterspørselen danske selskaper faktisk kan dekke.

– På infrastruktursiden har vi danske leverandører som kan konkurrere, særlig innenfor skytjenester og datasentre. Når det gjelder maskinlæring og enkelte deler av kunstig intelligens, ligger vi også godt an. Men vi sliter med å konkurrere på de store språkmodellene. Der har vi ikke fått tilstrekkelig investering og kommersialisering. Men det finnes selskaper med stort potensial, og hvis vi raskt får kapital inn i dem, kan det bli reelle alternativer, sier hun.

– Hva med kontorpakker som Microsoft Office 365?

– Det er et godt eksempel, for der sliter vi virkelig med å konkurrere. Det er et område der vi ikke har gode alternativer. Alt som ligger nært brukeren, der har vi et etterslep i utviklingen, sier hun.

Historisk har det ikke vært etterspørsel i markedet etter slike alternativer, understreker hun. Selv om det nå er en bevegelse mot europeiske løsninger, anbefaler hun ikke å kutte ut amerikansk teknologi helt – det handler om balanse:

– Dette kan være en ny åpning for vekst i Europa, men det betyr ikke at vi slutter å bruke amerikansk teknologi. Det tror jeg ikke vi gjør. Men kanskje – hvis vi er heldige, dyktige og raske – kan vi få en mer balansert konkurranse. Det vil være i alles interesse, også for teknologigigantene.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.