Norsk IT-bransje selger som aldri før: – Målet er å bli store internasjonalt

– 85 prosent av omsetningen kommer fra norske kunder, men målet er å bli store internasjonalt, sier Marius Tuft til Digi.

Han er administrerende direktør og medgründer i Appfarm. Selskapet omsatte for 63 millioner kroner i 2025, men gikk med 20 millioner i underskudd, ifølge Tuft selv.

Teknologiselskapet opplever i dag raskere vekst utenfor Norge enn i hjemmemarkedet. Det står i stil med funnene i Eksportmeldingen for 2026.

Døråpner

Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Eksfin. Det statlige foretaket jobber med å fremme norsk eksport gjennom å tilby statlige lån og garantier til norske bedrifter.

– Leverandører innen telekom, datainfrastruktur, programvare og avansert maskinvare får nå solid gjennomslag ute, sier administrerende direktør Tone Lunde Bakker i Eksfin til Digi og fortsetter:

– Dette skjer i en tid hvor digitalisering, kunstig intelligens og cybersikkerhet vokser raskt globalt – noe som åpner enda større muligheter for norsk teknologieksport.

Rapporten viser at IKT-feltet er en av Norges raskest voksende eksportnæringer. IT-bransjen er nå blitt en sektor som spiller en langt større rolle i norsk fastlandseksport enn tidligere, sammenfatter rapporten.

Funnene i rapporten peker på at utviklingen drives av høy teknologisk kompetanse og økende internasjonal etterspørsel etter norske digitale tjenester og avansert IKT-utstyr.

Kunder i England og Luxembourg

Norske Appfarm har i dag kunder i land som Luxembourg, Sverige, Finland og England. Via en stor norsk kunde kom de seg inn hoveddøra til en internasjonal spiller.

– Her var det den britiske delen av selskapet som først viste interesse for produktet vårt, og som vi deretter fulgte ut i markedet, sier Tuft.

Eksfin-rapporten viser at eksporten av IKT‑varer og tjenester totalt beløp seg til 80 milliarder kroner i 2025, hvorav IKT-tjenester utgjorde 57 milliarder. Opp fra syv milliarder i 2006.

Det er bedrifter i Oslo og Akershus som står for den største delen av IKT‑eksporten, viser tallene. Her drives veksten av sterke miljøer innen programvare, finansteknologi og salg av IT-tjenester.

Det er partner Jonas Erraia i Menon Economics som har vært prosjektleder for årets eksportkartlegging.

– Imponerende

Han sier til Digi at det kun er eksport av norsk kraft, forsvarsmateriell og sjømat som har raskere vekst enn norsk IT-bransje.

– Det er imponerende tall vi ser her, sier den danske Menon-økonomen til Digi.

Likevel kan han ikke peke på enkeltselskaper som noen store drivere bak veksten. Tallmaterialet fra SSB gjør ikke disse koblingene, sammenfatter han.

– Men det vi kan si sikkert, er at det har vært en veldig stor økning i eksporten av IT-tjenester som programvareplattformer og konsulenttjenester de siste 20 årene, fortsetter Erraia.

Og det er nettopp programvare norske Appfarm eksporterer ut i verden.

Selskapet har siden 2018 utviklet en plattform hvor kundene kan lage programvare og apper uten kode.

– Vi gir våre kunder et bibliotek med kraftfulle byggeklosser, sier Tuft til Digi.

Lego-klosser

Plattformen inneholder ferdige programvarekomponenter som kan settes sammen til nye løsninger. På fagspråket har de kommersialisert en «no code»-plattform.

Tuft sammenligner teknologien de har utviklet med byggeklossene som siden 1940-tallet har ligget spredt rundt på stuegulv i hele verden.

– Det er vanskelig å bygge med Lego uten brikker i ulike farger, former og størrelser. Vi lager disse brikkene så det går an å bygge alt du vil, forklarer Tuft.

Og det er ofte via jungeltelegrafen løsningene sprer seg. Kundene Appfarm selger løsningen til i Luxembourg nådde de gjennom et konsulentfirma.

– Ingen her snakker fransk, derfor har vi en partner i Luxembourg som hjelper kunden å bruke verktøyet vårt.

Selv om Appfarm opplever vekst i det internasjonale markedet, er det viktig for Tuft å presisere at løsningen ikke selger seg selv.

– Det er mye vanskeligere å selge produktet i et annet land enn her hjemme, sier Tuft.

– Skal du eksportere er det ikke noe som bare skjer, det krever veldig dedikert innsats over lang tid. Det er det vi prioriterer høyest nå, legger han til.

– Ingen grunn til å slå seg på brystet

Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener det er positivt at eksporten av norske IT-tjenester når nye høyder.

Men det er ikke bare lovord å høste. NHH-professoren viser til Financial Times liste over de 1000 raskest voksende selskapene i Europa som som kom forrige uke.

– I europeisk sammenheng er 12 prosent vekst en kommafeil, mener Andreassen.

– IT-selskapene som ligger i toppen av denne listen har hatt en vekst på 30-40 prosent over flere år. De norske tallene er altså ingen grunn til å slå seg på brystet av.

Andreassen mener det finnes en kur for å få skikkelig fyr på norsk IT-eksport.

– Bedriftene må avsette en større del av omsetningen til forskning og utvikling, og de må bruke mer penger til å stimulere det kommersielle rundt innovasjonene sine.

– I dag heier vi på diverse fintech-, medtech- og proptech-selskaper som ofte ikke har teknologi som kan omsettes fordi de stopper opp halvveis i kommersialiseringsløpet.

– I praksis lager mange av disse tusjer som fungerer under vann. Det er både sløsing med tid, penger og ressurser, sier Andreassen til Digi.