Norsk tech-oppstart har spart 300 millioner kroner på åpne data

Andreas Thorsheim sa opp jobbet som produktdirektør for nettlesere i Opera Software for å starte solcelleselskapet Otovo.

De verken produserer solcellepaneler eller monterer utstyr på folks hustak. Kjernevirksomheten er programvare.

Tech-oppstarten med base i Oslo sentrum drar aldri fysisk ut til kundene. I stedet er det foredling av åpne offentlige data og smarte algoritmer de bruker for å gjøre en digital befaring.

– Vi er veldig klare på at vi bruker programvare for å løse et problem i utrullingen av distribuert energi. Vi har bygget en digital plattform for effektiv installasjon av solcellepaneler i Norge og Sverige, sier daglig leder Andreas Thorsheim i Otovo til digi.no.

– Åpne data for 300 millioner kroner

Hittil har de gjort 150 000 oppslag på norske og svenske tak, basert på offentlig tilgjengelige bygningsdata.

Thorsheim anslår at disse åpne dataene har en verdi for dem på svimlende 300 millioner kroner. Han sammenligner datatilgangen med gratis subsidier.

– Dette er subsidier som koster ingenting og som skaper et marked som ellers ikke ville vært der i Norge, hvor det er billig strøm, men dyre arbeidskostnader.

Slik forklarer han regnestykket:

– Hvis du tar en ganske konservativ pris, la oss si det koster 2 000 kroner for en håndverker å reise ut med bil og foreta en fysisk befaring på halvannen time, så utgjør dette altså 300 millioner kroner, sier Thorsheim.

Uten tilgang på åpne bygningsdata ville Otovo neppe hatt noe eksistensgrunnlag.

Utstyret faller i pris, men solenergi blir aldri gratis

Hensikten er å identifisere hvor det lønner seg å velge solceller, samt regne ut hvor effektiv en slik investering vil være. Blant annet basert på hvor solrikt et område er.

Maskinvaren, panelene og inverteren, faller stadig i pris. Otovo tror derfor at det er helt andre forhold som avgjør hvem som lykkes i markedet.

– Det vi har observert er at solcelle-hardware blir billigere og billigere over tid. Men selv om panelene skulle koste null, så kommer ikke solenergi til å være gratis. Det koster blant annet penger å installere utstyret og sørge for godkjennelse fra offentlige myndigheter. La oss kalle det de myke kostnadene, som i dag utgjør 70-75 prosent av totalen. Den andelen vil bare øke etter hvert som utstyret faller i pris. Vårt syn er at vinnerne innenfor solceller kommer til å være de som klarer å være best på de myke kostnadene, sier Thorsheim.

De har også utviklet egen logistikk med digitale verktøy for å regissere «maurtuen» av montører som må til for å fysisk installere alt utstyret.

Alt dette borger for at forretningsideen og løsningene kan skalere opp til veldig mange kunder i flere land. Selskapet har ambisjoner også utenfor Norden.

På spørsmål om hvem de regner som konkurrenter nevner Thorsheim tyske E.ON, Europas største energiselskap, Vattenfall i Sverige og Fortum som er størst i Norden.

– Hver av disse har flere millioner kunder. Sender de spam til alle vil de klare å selge mange solceller, men det kommer til å bli rot i verdikjeden ved befaring og installasjon. Vi tror vi har lavere salgs- og driftskostnader enn alle andre, sier han.

– Feilspor å lete etter neste naturressurs

I forrige uke holdt Andreas Thorsheim et innlegg under Abelias IKT-seminar på Stortinget. Der argumenterte han blant annet for hva Norge skal leve av etter oljen.

Kunnskap ved videreforedling av data og anvendelse av teknologi på nye måter gir norske virksomheter gode forutsetninger. Thorsheim peker på utnyttelse av meta-kunnskap, framfor varer solgt kassevis.

– Ofte i diskusjoner av typen hva vi skal leve av etter oljen, så leter man etter svarene i hva som er neste naturressurs og mineral vi kan utvinne. Jeg mener det er et feilspor. Ser man på norske suksessbedrifter som Schibsted eller Telenor, så er jo de blitt internasjonale giganter på sine felt fordi visse typer teknologi er blitt tatt i bruk i Norge før andre steder. Det betyr at norske selskaper har lært seg å bruke teknologien til å vinne i andre lands markeder.

Blant annet var Norge tidlig ute innen mobiltelefoni. Det ga Telenor de rette forutsetningene for å lykkes i mange andre land, mener Thorsheim.

– Og i Norge nå er vi i en situasjon hvor det snart er 100 prosent elektrisk energibruk, og snart 50 prosent elektrisk transport. Vi har også et liberalt strømmarked. Hvis det ikke kommer ledende norske konsern ut av energirevolusjonen som skjer nå, så gjør vi noe feil, konstaterer han.

«Klorte ut» 100 millioner kroner

Thorsheim solgte både hytta og Tesla-bilen sin for å skrape sammen såkornkapital til bedriften han har startet, sammen med Andreas Bentzen, Simen Jørgensen og Lars Syse Christiansen.

Både Thorsheim og medgründer Christiansen har begge vært finansdirektører i store konsern tidligere. De kjenner miljøet og burde har gode forutsetninger for å reise kapital, i hvert fall sammenlignet med mange andre.

– Vi gikk inn med penger selv når vi startet. Det er heller ikke synd på oss, som har hentet inn rett oppunder 100 millioner kroner i kapital til dette prosjektet. Vi har lykkes, men jeg blir provosert når jeg hører folk si at de gode idéene får kapital, sier Thorsheim.

Slik er det ikke her til lands, er hans erfaring. – De gode idéene må klore kapital ut av asfalten. Mange gode idéer får ingen funding i Norge.

Teamet bak Otovo kan skilte med et misunnelsesverdig nettverk, men selv om de har klart å hente inn mye penger også fra investorer, så har det ikke vært enkelt.

– Og hvis vi synes dette er en utfordring, så kan man tenke seg hvor vanskelig det er for de gründerne som ikke passer stereotypiene til Aker Brygge. De kommer ikke til å lykkes med å hente kapital.

– Det er ikke lett. Og hvis man skulle lykkes med å hente kapital, så skjer det i Norge på for dårlige premisser. Man gir bort for mye av selskapet for en for liten pris. Kapital og idéer må til for å realisere nye selskaper sammen. Men ser man på vilkårene man henter kapital på i Stockholm, London eller USA, så har idéene en bedre forhandlingsposisjon og kapitalen en tøffere forhandlingsposisjon enn i Norge, sier Andreas Thorsheim.

40-doblet omsetningen

Otovo ble startet opp i januar 2016. Det første året omsatte de for én million kroner. I fjor løftet inntjeningen seg kraftig.

– Vi 40-doblet omsetningen i 2017 og fikk vel 12 millioner kroner i minus, omtrent samme underskudd som året før. Også i 2018 kommer vi sikkert til å multiplisere omsetningen, men det blir dessverre ikke med så mye som 40, røper Thorsheim.

Resultatene så langt er ifølge ham noen lunde etter planen. Når kan det bli break-even eller pluss i regnskapsbøkene?

– Vi kan tjene penger i Norge i år, men vil heller fortsette å investere og få inn i flere markeder. Vi tror vi har et vindu nå der vi har et unikt forsprang. Vi vil gjerne investere i programvaren vår og vokse i flere markeder for å utnytte del fordelen.

Ambisjonen er å lykkes i land også utenfor Norden.

– Vi liker markeder med høye strømpriser, offentlige data og hvor folk er vant til å kjøpe kapitalvarer på nett.

Otovo har rukket å bli en bedrift med 25 ansatte. Rundt 20 av dem ved hovedkontoret i Oslo sentrum og resten i Sverige. All programvareutvikling gjøres internt av ti teknologer.