Annonse
it-bransjen
NTNU-professor fikk bakoversveis da hun våknet til Deepseek-krakket
Men Anne Elster tror skrikende behov for regnekraft vil sørge for vedvarende høy etterspørsel etter grafikkprosessorer. Med mindre det blir knapphet på energi.
Milliardene raste ut av oljefondet da Nvidia stupte på børs mandag som følge av utsiktene til mer kostnadseffektiv KI-utvikling og redusert behov for dyre grafikkbrikker.
– Behovet for regnekraft går nok heller opp enn ned, sier Anne Elster til Digi.
Hun er professor ved institutt for datateknologi og informatikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
Elster leder blant annet NTNUs satsing på superdatamaskiner. I tillegg er hun tilknyttet Oden Institute for Computational Engineering & Sciences i Texas i USA.
Deepseek må tas alvorlig
De er regnet som et av verdens ledene forskningsmiljøer innen superdatamaskiner.
De siste dagene har hun vært på ledersamling i Oppdal. Der har NTNU-professoren fulgt KI-debatten tett sammen med resten av ledergruppen.
– Deepseek er noe vi må ta alvorlig, sier Elster og referer til alle de kjente problemstillingene med modellen.
Annonse
Kinesernes nyeste modell innen kunstig intelligens sendte de amerikanske teknologiaksjene til bunn av Marianegropen da den for alvor ble kjent mandag.
Verdens største produsent av grafikkbrikker, Nvidia, var en av de som tok det hardeste fallet i markedet. Verdier for 6.650 milliarder norske kroner ble barbert bort.
Fikk bakoversveis
Elster sier hun fikk bakoversveis da hun så effektene av Deepseek på det amerikanske aksjemarkedet.
– Her kommer det nok en motreaksjon. USA kommer ikke til å sitte stille i båten og se på. Vi kommer nok til å se store investeringer i superdatamaskiner og regnekraft fremover, tror Elster.
Spådommene fra analytikerne er likevel dystre. Oljefondet kan tape nesten en femdel av verdien hvis KI-sektoren fortsetter å stupe, skriver NTB.
Annonse
Teknologi-aksjene var den viktigste driveren bak fondets rekordavkastning i fjor. Statens pensjonsfond utland hadde avanse på 13 prosent – tilsvarende 2511 milliarder kroner.
Milliardene som forduftet
Noe som sikret fondet den største avkastningen noen sinne.
– Det var særlig de amerikanske teknologiaksjene som bidro til resultatet, sier leder Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management (NBIM).
Da Nvidia stupte 17 prosent mandag, raste milliardene også ut av oljefondet.
NBIM mener det er betydelig tapsrisiko knyttet til kunstig intelligens og teknologien bak.
Annonse
Regulatoriske inngrep, teknologiske tilbakeslag og knapphet på ressurser kan føre til at den høye profitten vi har skodd oss på ikke gjentar seg, konkluderer NBIM i stresstesten av markedet.
Høy etterspørsel
Elster tror likevel etterspørselen etter Nvidas-produkter kommer til å forbli høy også fremover.
Hun viser til da japanerne sendte sjokkbølger gjennom markedene da superdatamaskinen «Earth Simulator» ble lansert i 2002.
Maskinen regnet på store klimamodeller og modellerte fremtidige effekter av klimaendringene. Verden var i sjokk. Ingen så hvor nyvinningen kom fra.
Elster tror verdenssamfunnets frykt for at en aktør skal blir for dominant gjør at behovet etter data- og grafikkbrikker vedvarer.
Annonse
Som da «Earth Simulator» snudde verden på hodet på tidlig 2000-tall, og for alvor fikk fart på etterspørselen etter datakraft igjen.
Kan stoppes av energibehovet
Selv om Deepseek-modellen skulle være like regnekraftgjerrig som kineserne hevder, er brikker gjerne en mangelvare, tror Elster.
– Det er en grunn til at det satses milliarder av kroner innen disse feltene. Investeringer i datakraft blir ikke mindre aktuelt, men heller det motsatte, argumenterer hun.
Men Elster tror det midlertidige behovet etter regnekraft faller. Likevel kommer etterspørselen etter brikker til å stabilisere seg på et høyt nivå igjen innen kort tid, tror NTNU-professoren.
– Selv om en ny KI-modell kan kjøres raskere og billigere, vil etterspørselen etter disse tjenestene sørge for at behovet for regnekraft stiger igjen, sier Elster.
Annonse
– Vi må nok langt inn i fremtiden før regnekraftbehovet faller kraftig. Det er mer sannsynlig at mangel på tilgjengelig energi vil føre til en nedbygging, enn at KI-modeller gjør det, konstaterer hun.
Også prosjektleder Stein Inge Knarbakk i Sigma2 tror behovet for regnekraft vil holde seg jevnt høyt i årene fremover.
Han er innkjøpsansvarlig hos den nasjonale e-infrastrukturleverandøren for superdatamaskiner i Norge.
– Fallet Nvidia opplevde er nok midlertidig, og etterspørselen etter brikker forblir nok høy også fremover, sier han til Digi.
