Nye innleieregler: Var aldri meningen å ramme selvstendige konsulenter

− Regelverksendringene vi har gjort, har ikke vært med tanke på dette. Det er ikke sånn at vi har tenkt at nå skal IT-konsulenter få en dårligere hverdag, sier Per Olav Skurdal Hopsø.

Han er statssekretær for arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i Arbeids og inkluderingsdepartementet (AID).

Hopsø har kommet til Digi for å lytte til to som har skoa på. Bjørn Fredrik Christensen og Ketil Jensen er begge selvstendige IT-konsulenter. De to er også styremedlem og styreleder for Brainbase, et nettverk av selvstendige konsulenter.

− Jeg vil lytte

Oppdragsgivere får ikke lenger leie inn arbeidskraft annet enn fra godkjente bemanningsselskap. Selvstendige konsulenter skal ikke regnes som innleie, og kan derfor ikke registrere seg som bemanningsselskap.

Dermed står mange selvstendige IT-konsulenter i en umulig situasjon: Kundene krever en registrering de ikke får lov til å gjøre. Til tross for at loven ikke skulle treffe selvstendige næringsdrivende, mister de nå oppdrag.

− Når dere opplever at dette medfører en endring, må vi få høre hvordan det har vært og hvordan oppleves det nå. Jeg vil lytte og ta med det jeg hører tilbake for å se hva vi eventuelt gjør, sier Hopsø.

− Vet ikke helt hva de skal gjøre

− Det fleste som er ansatt i eget AS eller enkeltpersonforetak, opplever rådvillhet. De vet ikke helt hva de skal gjøre. De føler på usikkerhet og frustrasjon, sier Jensen.

Særlig offentlig sektor definerer det meste av eksterne behov som innleie, mener han. Kun godkjente bemanningsforetak kan levere tilbud på denne typen oppdrag.

− Da er vi automatisk utelukket, sier Christensen som mener nedgangen i tilgjengelige oppdrag for selvstendige konsulenter er markant.

Tjenesten selskapet leverer, er den samme om det har tre eller én ansatt, eller er et av de store konsulenthusene. Nå blir enpersonsforetak diskriminert på grunn av størrelsen, mener han.

I et oppdrag, som er det Brenna har sagt selvstendige IT-konsulenter fortsatt kan ta, har konsulenten selvstendig ansvar for en forhåndsdefinert leveranse.

− Kompleksiteten i programvareutvikling gjør det vanskelige å definere mye på forhånd. Bransjen har gått vekk fra den måten å jobbe på, sier Jensen.

Dermed er den vanligste kontraktsformen en såkalt bistandsavtale (SSA-B), som regulerer innleie-forholdet, forklarer han videre.

Med nye regler har det at noe regnes som tjeneste, oppdrag eller innleie, vist seg viktig for om selvstendige IT-konsulenter kan selge seg som konsulent eller ikke.

Frykter folk må gi opp drømmen

Samtidig har det som oppleves som motstridende signaler fra politisk hold, skapt forvirring.

− Vi har brukt hundretusenvis av kroner på advokatråd fra eksperter. Men de kan jo ikke være eksperter, for de får ikke tilgang til informasjon, sier Christensen.

Fortsetter usikkerheten, frykter de flere må gi opp drømmen om å drive eget selskap.

− Vi håper det kan være mulig å komme frem til en løsning som gjør at vi fremdeles skal kunne konkurrere med store konsulenthus og sikre at Norge får en god konkurranse på dette området, sier Jensen, som understreker at han fullt og helt støtter at regjeringen vil løse problemer med urettferdige arbeidsforhold.

− Men dette er ikke det riktige virkemiddelet, sier han.

− Ikke noe vi vil til livs

− Regjeringen ønsker et arbeidsliv der du er i all hovedsak er fast ansatt i virksomheten der du utøver jobben din. Men det betyr ikke at man ønsker et arbeidsliv der det ikke er mulig å kjøpe tjenester, sier Hopsø.

Hjelp til IT-utvikling kan skaffes på flere måter. Dersom et IT-selskap trenger bistand til et oppdrag, og inngår en avtale med for eksempel Jensen, er ikke det et problem, mener Hopsø.

− Den måten å kjøpe tjenester på er ikke noe vi vil til livs, sier han.

Og hvor detaljert beskrivelsen av tjenesten er, er ikke det avgjørende, mener Hopsø.

− Vi har alltid hatt mange tilfeller av enkeltpersoner som har vært ansatt i eget selskap. Da er man sin egen herre og selger sin tjeneste til hvem det måtte være, sier Hopsø og fortsetter:

− Diskusjonen vår er hvorfor bemanningsforetaksproblematikken har kommet opp. Jeg tror det er en begrepsdiskusjon. Det er derfor jeg er her for å lytte.

− Åpenbart at det har skjedd en endring

Hopsø har likevel forståelse for at dette er en stor utfordring.

− Det er åpenbart at det har skjedd en endring her, og det skal jeg ta med meg tilbake. Men det endrer ikke forutsetningen for regjeringens politikk. Arbeidsgiverforholdet er grunnmuren i det norske arbeidslivet, sier han.

Hopsø forstår også at forskjellen på kjøp av innleie, oppdrag og tjeneste treffer bransjen.

Men et tydelig svar på hvordan dette skal løses, må bransjen vente litt lenger på.

− Er det nå ulovlig å leie inn arbeidskraft fra enkeltmannsforetak, spør Digi.

− Å drive innleie fra noe som ikke er bemanningsforetak, er ikke lov, svarer Hopsø.

Men siden kjøp av tjenester fra enpersonsforetak eller AS hvor eier er eneste ansatte, ikke regnes som innleie etter arbeidsmiljøloven, kan det heller ikke ses som ulovlig innleie, presiserer han videre.

Det er likevel relevant å være bevisst forskjellen på et oppdragsforhold og arbeidsforhold, legger han til.

− Hva gjør dere fremover. Hvordan jobber dere med denne saken?

− Saken er høyt på agendaen for departementet. Vi må jobbe med det inntil vi kommer med et annet svar. Den oppdaterte veilederen vil ikke endre på reglene. Men det er viktig at vi rydder opp i eventuelle misforståelser og gir god informasjon, svarer Hopsø.

− Hvis det knekker 3000-4000 bedrifter, er det uheldig å holde fast på reglene i sin nåværende form, og ikke tilpasse kartet til terrenget, sier Christensen.

− Som jeg sa. Vi har aldri tenkt at vi skal slå beina under å kjøpe inn tjenester, svarer Hopsø.