Nyutdannet dataingeniør arbeidsløs i ett år: – Hva skal til?

– Mange har inntrykk av at tar du en IT-utdannelse eller en ingeniørutdanning, har du jobben i boks. Det er en myte, sier Bjerke-Jørgensen.

Han opplever et gap mellom det han hører om IT-kompetanse fra utdanningsinstitusjoner og selskaper, og hvordan virkeligheten er som nyutdannet jobbsøker.

Hvilke folk?

Flere rapporter peker på økt behov for IT-kompetanse. En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse fra 2025 anslår at Norge vil mangle 12.000 IKT-spesialister innen 2030.

Samtidig viser tall fra NIFU at nyutdannede teknologer har høyere arbeidsledighet enn snittet blant nyutdannede.

− OK, vi mangler folk. Da lurer jeg på: Hvilke folk? Hva skal til for at jeg skal komme inn i en bedrift? Det er noe som ikke henger helt sammen, sier Bjerke-Jørgensen.

– Ansvarsfraskrivelse

Mange IT-selskaper sier de trenger arbeidskraft, men for nyutdannede er døren ofte lukket. Det gjelder særlig i konsulentmarkedet, mener Henrik Holum, daglig leder i konsulentselskapet Bspoke AS.

− Kort fortalt tror jeg ikke at nyutdannede er veldig aktuelle for konsulentselskapene. Det offentlige vil ikke kjøpe inn juniorer, og jeg opplever at de ikke er spesielt interessert i å opplære dem heller. Det i kombinasjon med høyere rente og liten investeringsvilje de siste årene.

– Jeg er sterkt bekymret for utviklingen for nyutdannede teknologer akkurat nå.

På spørsmål om hva som kan være løsningen, peker han på det offentlige.

– Det offentlige må i mye større grad ta inn nyutdannede enn før. Det gjelder også disse halvstatlige bedriftene, som Statnett, Statkraft, Equinor og DNB. Det er ansvarsfraskrivelse. Alle disse bør få større press på seg.

KI har endret etterspørselen

Fredrik Syversen fra IKT-Norge peker også på offentlig sektors manglende vilje til å ansette nyutdannede og opplever et fall i etterspørsel etter nyutdannede også i det private markedet. Han mener kunstig intelligens har endret behovet for IT-utdannede de siste årene.

− Før var det bonanza. Sånn er det ikke lenger. Jeg tror ikke man hadde begynt å regne på hva KI ville bety. Det kommer til å ha mye å si for behovet. Det gjør for eksempel behovet for «lavkoding» betydelig mindre.

− Spenningen ligger i akkurat hvor mye teknologiutviklingen kan gjøre med KI. At det er veldig mye, det tror jeg kan vi være enige om.

«IKT-paradokset»

Magnus Fodstad Larsen er leder for undersøkelser og analyse i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Han sier det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan behovet etter IT-kompetanse vil utvikle seg, men at ny teknologi, særlig kunstig intelligens, vil påvirke arbeidsmarkedet.

− Noen oppgaver kan forsvinne, men nye vil også komme til. Historisk har ny teknologi ofte skapt flere jobber enn den har tatt, sier han.

Fodstad Larsen er tydelig på at IKT-kompetanse fremdeles er svært ettertraktet.

− De aller fleste som tar en IKT-utdanning, får seg jobb. Etter noen år er de fleste i relevant arbeid.

Likevel beskriver han det han kaller et «IKT-paradoks»:

− Noen undersøkelser viser høy ledighet blant nyutdannede IKT-kandidater, mens andre viser at dette er en av gruppene som er mest etterspurt. Det kan skyldes flere ting, for eksempel at noen venter på en jobb som er relevant, eller at det er et geografisk mismatch mellom hvor folk bor og hvor jobbene faktisk finnes.

Utdanningene treffer ikke alltid behovet

− Hva mener dere bør gjøres for å sikre at Norge dekker fremtidens behov for IT-kompetanse?

− Vi må være klar over at det ikke bare er rene IT-utdanninger som gir relevant kompetanse. Mange studier inneholder digitale ferdigheter og IT-elementer, men det er den spesialiserte IT-kompetansen som er vanskeligst å dekke.

− Et annet viktig poeng er koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Arbeidslivet krever ofte spesialisert IT-kompetanse, og en hypotese kan være at utdanningene ikke er spesialiserte nok – noe som kan forklare hvorfor noen nyutdannede kan slite med å få seg jobb.

Bjerke-Jørgensen gir ikke opp jobbsøkingen, han tror fortsatt noen vil satse på ham.

− Jeg har alltid håp, det må man ha. Men jo lenger tid det går, jo mer spør jeg meg selv: «Ordner dette seg»?