it-bransjen
Omstridt Statsbygg-kjøp: Inhabile ansatte kjøpte for flere hundre tusen kroner
Ansvarlig for kontrakten sa klart nei da prosjektet ville doble verdien på avtalen med selskapet prosjektdirektøren eide. Så ble han trumfet av egen sjef.
Statsbygg har handlet programvare fra egen prosjektdirektør for nær to millioner, tross flere varsler.
Statsbygg-ansatte som var erklært inhabile, bestilte endringer og forpliktet seg til utgifter på flere hundre tusen kroner til sjefens selskap, viser dokumenter Digi har fått innsyn i:
De som faktisk eide kontrakten i Statsbygg, var ikke involvert i prosessen i det hele tatt, ifølge Sigurd Lunde, avdelingsdirektør for digitalisering og utvikling.
Endringene doblet prisen på avtalen.
«Langt utover det som er normal praksis», mente avdelingsdirektøren, og avviste ordren.
Likevel gikk den gjennom.
Inhabile signerte først, spurte etterpå
Prosjektdirektøren med dobbeltrolle er Per Roger Johansen. Han er direktør for gigant-prosjektet Livsvitenskapsbygget, samtidig som han er gründer og eier i et IT-selskap som leverer programvare til prosjektet.
Derfor ble både han og resten av prosjektorganisasjonen erklært inhabile i saker som handlet om kjøp av programvaren.
Alle eventuelle endringer på avtalen skulle gjennomføres av Statsbyggs IT-avdeling, som var habil i anskaffelsen.
Men Statsbygg-ansatte som var erklært inhabile, avtalte og fikk gjennomført endringer som doblet verdien på avtalen, før de ba IT-avdelingen om lov. Det viser interne e-poster og endringsordre Digi har fått innsyn i.
Bestilte endringer for 350.000
I februar 2019 signerte Statsbygg en avtale med Progit, om å bruke sjefens programvare. Da hadde programvaren bare eksistert i 1.0-versjon i få uker.
Kort tid senere begynte endringene å renne på. Sortering av lister, ekstra knapper, frysing av øverste kolonne og filtreringsmuligheter står på lista av rundt førti endringer beskrevet som korte brukerhistorier uten årsak til behovene.
Prosjektet, der alle var inhabile, bestilte endringene.
Da regningen kom, var den like stor som forventet kostnad for programvaren gjennom hele anskaffelsesperioden.
− Totalt aksepteres det utarbeidet en endringsordre for NOK 349.250,- for tilleggsarbeider iht. inngått avtale, skriver prosjektet i et brev til Progit.
Så gikk regningen til godkjenning hos avdelingen som hadde ansvar for avtalen, og som ikke var inhabile i saken.
Det var lite populært.
− Tyder på at løsningen ikke var ferdig
− Endringsordrer med definering av kostnad skal i hovedsak skje i forkant av bestilling, og ikke komme i ettertid fra leverandør, skrev anskaffelsesansvarlig i en e-post til prosjektet.
IT-lederen var heller ikke imponert, og mente det var vanskelig å forholde seg til «en endringslogg uten at det foreligger noe klart krav».
− Kontrakt ble inngått på dette grunnlag med en årlig leiepris på kr. 60.000.- eks. mva. Dette er en lav pris for et system, og vi ser ikke bort fra at leverandøren har lagt seg på dette nivået for å kunne få solgt inn løsningen og få Statsbygg som referanse, skrev Sigurd Lunde, som var ansvarlig for avtalen i en e-post til prosjektet.
At det hadde kommet til så mange endringer, tyder på at løsningen ikke var så ferdig som de først hadde inntrykk av, mente Lunde, og reagerte på at han som kontraktseier overhodet ikke hadde vært involvert i prosessen.
− Vår vurdering er derfor at hele endringsloggen avvises, og at Statsbygg ikke skal betale noe annet enn den årlige leien som er avtalt i kontrakten, konkluderte Lunde.
Likevel ble kjøpet godkjent.
Likevel godkjent
− Hvorfor ble endringene likevel godkjent?
− Endringene var vesentlige for prosjektets fremdrift, og endringsordren ble signert og formelt godkjent av IKT-sjef etter rådføring med byggherrefunksjonen, juridisk avdeling og innkjøpsavdelingen, svarer Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg.
Hun mener toppsjefen, Harald Nikolaisen, ikke var involvert i beslutningen.