Oslo vil frigjøre seg: – Microsoft fremstår som krevende

Hovedstaden vil redusere avhengigheten til store internasjonale selskaper. Tiltakene som skal få det til, vil være klare innen utgangen av 2026.

– Utredningen vil gi oss et bedre grunnlag for å ta langsiktige valg, sier finansbyråd Hallstein Bjercke (V) til Digi.

Bakgrunnen er både av sikkerhetspolitisk og økonomisk karakter.

Hundrevis av millioner

Det geopolitiske bildet er blitt mer urolig og uforutsigbart, konstaterer Bjercke.

– Samtidig ser vi betydelige kostnadsøkninger hos de største leverandørene.

Av hensyn til pågående og fremtidige forhandlinger har ikke Oslo anledning til å oppgi hvor mye penger de amerikanske leverandørene henter ut i dag.

Men men det er snakk om hundrevis av millioner kroner.

– Prismodellen til Microsoft fremstår som krevende og er en viktig del av bakteppet for at vi nå ser på hvilke alternativer som finnes, sier Bjercke.

Hovedmålet med utredningen som Digitaliseringsetaten i hovedstaden er i gang med, skal sikre mer konkurranse og større valgfrihet.

20 prosent økning

Oslo kommune er ikke de eneste. I januar varslet Hemit at utgiftene til Microsoft vokste i et forrykende tempo.

I sommer vil den statlige IT-leverandørens lisenskostnader øke med 20 prosent.

– Da kan vi ikke bare sitte stille og se på uten å gjøre tiltak, sa Bjørn Villa i Helse Midt-Norge til Digi.

De eier både Helseplattformen og Hemit. 22.000 brukere kan dermed flyttes over på andre alternativer.

– Økonomien i helsesektoren er under sterkt press, og da må vi vurdere andre alternativer, argumenterte han.

Regjeringen er med

Nylig varslet også digitaliseringsministeren store endringer.

Regjeringen vil redusere innlåsing og legge til rette for flere europeiske leverandører.

Også den nasjonale skypolitikken skal gjennom en stor omlegging.

– Det er ingen tvil om at det er grunn til å rope varsko om den store avhengigheten vi har til enkeltselskaper. Det gjør oss veldig sårbare og utsatt for risiko, sa Karianne Tung (Ap) til Digi.

Ministeren peker på geopolitiske uro og mener det er nødvendig å spre risikoen på flere leverandører.

Oslo kommune er av samme oppfatning.

Alt er «up for grabs»

Finansbyråd Hallstein Bjercke er klar på at de har trygge og gode løsninger i dag.

Likevel gjør utviklingen det nødvendig å vurdere langsiktigheten i nåværende teknologi.

Bjercke vil ha bedre kontroll over data, redusere sårbarhet og få større handlingsrom.

– Dette er et langsiktig arbeid, der eventuelle endringer må planlegges grundig og gjennomføres over tid, sier han.

Microsoft sier de tar bekymringene til hovedstaden på alvor.

IT-giganten utfordrer alle myndighetskrav om utlevering av kundedata, stadfester kommunikasjonsdirektør Cornelia Bjørke-Hill.

Tett dialog

Selskapet mener likevel det er viktig å skille mål og virkemiddel.

– Det er fullt mulig å bygge nasjonal kontroll og reell motstandskraft uten å rive ned det som fungerer i dag, sier hun.

Bjørke-Hill mener prisbildet må ses i sammenheng med den brede funksjonaliteten de leverer.

– Vi opplever at vi har en god og tett dialog med Oslo om å levere kostnadseffektive løsninger, fortsetter hun.

Hovedstaden ser på både åpne løsninger og europeiske alternativer.

Alt er oppe til vurdering. Både kontorstøtteverktøy og underliggende plattformtjenester.

Likevel må ikke én avhengighet erstattes av en annen. Bruk av åpne standarder og løsninger som kan kombineres, er derfor et krav.

– Vi vurderer løsninger som gir større fleksibilitet og bedre kontroll over data og digital infrastruktur, sier Bjercke.

Linux

I starten av april ble det kjent at Frankrike flytter statlig ansatte over på Linux som operativsystem.

Alle departementer skal over på det åpne kildekode-alternativet for å redusere avhengigheten til amerikanske teknologiselskaper.

– Frankrike kan ikke lenger akseptere ikke å ha kontroll over våre data og infrastruktur, sa minister David Amiel i en pressemelding.

Oslo kommune har fulgt med på utviklingen i Europa.

Bjercke sier erfaringene derfra vil blir en viktig brikke i kunnskapsgrunnlaget i utredningen de er i gang med.

– Vi ser det skjer en betydelig utvikling i Europa, der flere offentlige aktører både tester og tar i bruk alternative løsninger, sier han og fortsetter:

– Samtidig ønsker vi å samarbeide tett med staten, blant annet for å legge bedre til rette for at også kommunene får tilgang til relevante alternativer gjennom nasjonale ordninger.