Palantir åpnet seg for norsk presse – bak lukkede dører

I over 20 år har det amerikanske programvarehuset med en rekke forsvars-, etterretnings- og politimyndigheter på kundelisten holdt en restriktiv informasjonsstrategi overfor omverden.

Palantir Technologies har i skrivende stund en børsverdi på 460 milliarder dollar, ikke langt fra et fjerdedels norsk oljefond.

Nå åpner det lukkede selskapet døra på gløtt for pressen. Denne høsten har Palantir invitert utvalgte journalister i flere land, også i Norge, til møter bak lukkede dører for å presentere teknologien sin og oppklare det de mener er misforståelser om selskapets virksomhet.

Digi var blant fire norske medier som nylig deltok på et slikt møte.

Men vilkårene for deltakelse var strenge. Pressen fikk verken lov til å ta bilder eller referere fra det tre timer lange møtet. Palantir krevde å få godkjenne alle opplysninger fra møtet som vi senere ville dele med leserne, men lovet samtidig å svare skriftlig på alle spørsmål i etterkant.

Avfeier «overvåkingsstat»-stempelet

Palantir har møtt sterk kritikk for kontroversielle roller, blant annet for leveranse av teknologi til USAs immigrasjonsmyndighet (ICE) til håndtering av deportasjoner og til Israels forsvar for bruk i Gaza.

Koblingen til det israelske forsvaret fikk fondsforvalteren Storebrand Asset Management til å ekskludere aksjen fra sin portefølje i fjor ettersom de mener teknologiselskapets tjenester brukes til overvåking og undertrykkelse av palestinere.

Amnesty mener Palantirs KI utgjør en menneskerettighetstrussel mot migranter og studentaktivister, og kontrakten med ICE har fått kritikere, som teknolog og Silicon Valley-kjendis Paul Graham, til å anklage selskapet for å bygge «infrastrukturen til en politistat».

Selskapets norske talsperson, Aslak Digre, avviser i en e-post i etterkant av møtet anklagen om at de bidrar til en «overvåkingsstat».

– Vi avviser fundamentalt karakteristikken av arbeidet vårt som et bidrag til en «overvåkingsstat». Palantir bygger programvare som hjelper institusjoner å bruke sine egne data mer effektivt, og vi er uttrykkelig ikke en datamegler, vi selger heller ikke data eller overvåker noen, sier Digre.

Han mener debatten bør handle om noe annet.

– Det virkelige moralske spørsmålet er om demokratiske myndigheter og institusjoner bør kunne bruke moderne teknologi til å beskytte innbyggere, bekjempe kriminalitet og forbedre sine tjenester for fellesskapets beste. Vi mener svaret er ja – med tilstrekkelige sikkerhetstiltak, åpenhet og demokratisk tilsyn.

Teknologi i seg selv er nøytral, det er hvordan den brukes som betyr noe, påpeker han.

Kunden eier dataene

En artikkel i New York Times («Trump taps Palantir to compile data on Americans») i mai i år, som selskapet har reagert kraftig på, er noe av bakgrunnen for et uttalt skifte mot mer åpenhet.

Palantir mener deler av saken er misvisende og usann. Nå sier selskapet at de jobber aktivt for å håndtere det de beskriver som utbredte misforståelser og faktafeil i mediedekningen.

– Vi er svært opptatt av å ha en oppriktig dialog for å informere verden om arbeidet vårt, sier Digre, som i april ble hentet til Palantir fra advokatfirmaet Wiersholm.

Selskapet benekter at de bygger en «superdatabase» som kan overvåke amerikanske borgere. De hevder at et slikt hypotetisk prosjekt er i strid med selskapets verdier.

De avviser også kategorisk at selskapet har mulighet til proaktivt å dele data på tvers av føderale etater eller å få tilgang til, skrape eller på annet vis sammenstille data om amerikanere for egne formål.

Et hovedbudskap i møte med norske medier er at Palantir er programvarelerandør, ikke en datamegler eller et overvåkningsselskap.

Palantir verken eier eller selger kundedata. Tilgang til kundenes miljøer og data kontrolleres utelukkende av kunden, får vi høre.

Videre opplyser de at all databehandling er sporbar og transparent med detaljert loggføring av alle brukerhandlinger.

Kunder beholder fullt eierskap til sine data og arbeidsflyter, inkludert kontroll over plattformtilgang og krypteringsnøkler, hevder selskapets representanter.

Kommenterer ikke intern diskusjon

På spørsmål om kontroversielle kontrakter, som «ImmigrationOS» for ICE eller samarbeid med Israel og Saudi-Arabia, har ført til intern misnøye eller kritikk blant ansatte, svarer Palantir til Digi at de ikke kan «kommentere spesifikke kundeforhold».

Selskapet oppgir at de har en mangfoldig stab med ulike perspektiver og verdier og at ansatte «oppmuntres aktivt til å ta opp bekymringer».

Ifølge Palantir blir ansatte som tar opp bekymringer «hørt og respektert, selv når de endelige beslutningene kan avvike fra individuelle perspektiver».

Tilbyr verktøy

På spørsmål om hvordan Palantir sikrer mot misbruk som masseovervåking eller diskriminering, svarer selskapets talsperson at forebygging er «fundamentalt innebygd» i plattformen.

Digi får oppgitt at systemet har tekniske barrierer: Tilgang til data er strengt definert, og «omfattende revisjonslogger» fanger opp hver eneste handling.

Ifølge Palantir gjør dette «skjult masseovervåking eller diskriminerende profilering» teknisk umulig, fordi alle søk krever autorisasjon.

Selskapet understreker at ansvaret forblir hos de demokratiske institusjonene som bruker verktøyet.

– Vår rolle er ikke å erstatte disse kontrollstrukturene, men å tilby verktøy som gjør myndighetenes arbeid mer effektivt, samtidig som det gjøres mer åpent og reviderbart enn noen gang før, heter det i en e-post fra selskapet.

Der påpekes det at spørsmålet ikke er om myndigheter skal ha teknologi, men om den er bygget med «sikkerhetstiltak, åpenhet og ansvarlighet som kjerneprinsipper», noe Palantir hevder de har gjort.

Tolkien-fan og maga-strateg

Styreleder og medgründer Peter Thiel har en kjent fascinasjon for Tolkien. Dette gjenspeiles i en rekke av hans selskaper, som har fått navn fra Midgard, inkludert Valar Ventures, Mithril Capital og Lembas LLC.

Palantir ble grunnlagt av den styrtrike tysk-amerikanske forretningsmannen Thiel i 2003. Han er en av Silicon Valleys mest kontroversielle figurer: medgründer av Paypal, tidlig investor i Facebook og nær støttespiller for Donald Trump.

Det omdiskuterte selskapets navn er hentet direkte fra J.R.R. Tolkiens Ringenes Herre. I Tolkiens univers er en palantír en mektig «synestein» som gir brukeren makt til å se hendelser og kommunisere telepatisk over enorme avstander.

De magiske og uknuselige steinene fungerer som et kommunikasjonsnettverk. I fantasibøkene har palantiren en helt sentral rolle, som katalysator for resten av handlingen, da de korrumperes av mørkets herre Sauron og blir et verktøy for overvåkning og manipulasjon.

Thiel er beryktet for i hemmelighet å ha finansiert søksmålet som slo mediehuset Gawker konkurs i 2016, ansett som personlig hevn etter at de «outet» ham som homofil.

Han er også en uttalt motstander av demokratiet og skrev i essayet «The Education of a Libertarian» (2009) at han ikke lenger tror at frihet og demokrati er forenlige.

De siste årene har Thiel brukt formuen sin som en ideologisk strateg på den nye høyresiden i USA og har blant annet finansiert den politiske karrieren til visepresident J.D. Vance.