Presset IT-bransje setter etterutdanning på vent: – Kortsiktig besparelse

Danske ingeniører og IT-medarbeidere har det travelt, og det gjør det vanskelig å tilegne seg ny kompetanse.

Tall fra IT-fagforeningen Prosa viser at antallet medlemmer som har tatt etterutdanning, er historisk lavt.

Ser man bort fra de to årene under koronanedstengingen, var andelen Prosa-medlemmer som ikke har hatt en eneste dag med etterutdanning, i 2023 på sitt høyeste nivå på 25 år.

Ifølge Curt Kjærsgaard Raavig, nestleder i Prosa, skyldes dette kortsiktig prioritering i mange bedrifter.

– De forsøker å oppnå kortsiktig besparelse på bekostning av mer langsiktige utviklingsprosjekter, forklarer han.

Hele 54 prosent av Prosas medlemmer hadde ikke en eneste dag med etterutdanning i 2023, mens 31 prosent hadde en til fem dager med etterutdanning og 8,1 prosent hadde mellom seks og ti dager med etterutdanning.

Tallene er de høyeste i de 25 årene Prosa har målt nivået.

Et stort paradoks

Det samme bildet tegner seg hos ingeniørforeningen IDA. Over 50 prosent av medlemmene svarer at de hadde mindre etterutdanning i 2023 enn de skulle ønske.

Det er et ganske tydelig bilde av hvorfor så få ingeniører og IT-arbeidere har tilegnet seg ny kompetanse de siste årene. Hele 83 prosent sier at det er på grunn av høyt arbeidspress.

Ifølge Malene Matthison-Hansen, leder av ansatterådet i IDA, er dette et paradoks.

– Hvis man ikke prioriterer opplæring, vil man aldri løse problemet. Opplæring skal gjøre oss bedre i stand til å jobbe med ny teknologi og jobbe mer effektivt, sier hun.

Mange bedrifter risikerer å havne i en nedadgående spiral hvis de ikke investerer i ny kompetanse.

– Hvis man begynner å sakke akterut, blir arbeidspresset for stort. Det er å skyte seg selv i foten, sier Matthison-Hansen.

Både IDA og Prosa understreker at etterutdanning er spesielt viktig innen IT- og ingeniøryrkene. Faren er at man kan bli utkonkurrert av ny teknologi.

– Vi er inne i en tid med rivende utvikling. Samtidig har vi en enorm mangel på arbeidskraft, og derfor er det veldig viktig at bedriftene vedlikeholder de ansattes kompetanse, sier Matthison-Hansen.

– Det kan de ikke gjøre hvis de overlater opplæringen til de ansatte selv.

Lav arbeidsledighet

De ansatte ønsker etterutdanning, men det er først og fremst er i bedriftenes egen interesse, påpeker Curt Kjærsgaard Raavig.

Ifølge Prosas tall er det de unge som rammes hardest.

– Det er blant våre eldste medlemmer arbeidsledigheten er lavest. Spesielt blant i gruppen mellom 45 og 49 år er det lite ledighet. Det ser altså ikke ut til at våre medlemmer mangler kompetanse for å bli ansatt, sier Prosas nestleder.

Ledigheten blant Prosas medlemmer var i januar på 3,12 prosent, i gruppen mellom 45 og 49 år var det bare 1,66 prosent.

Ledigheten blant nyutdannede er derimot på 6,2 prosent. Prosa understreker imidlertid at nesten alle medlemmene er i jobb innen seks måneder.

Prosa ser altså ingen sammenheng mellom det lave etterutdanningsnivået og sysselsettingen blant organisasjonens medlemmer.

Raavig mener det likevel kan bli et problem.

– Jeg er selvfølgelig glad for at dette ikke fører til høyere arbeidsledighet blant våre medlemmer, men hvis IT-bransjen bremser opp, kan man være redd for at det plutselig vil se annerledes ut. Det vil gå feil vei, sier han.

Forsømmer ansvaret

Prosa undrer seg over hvorfor ikke flere bedrifter tar sin del av ansvaret når det gjelder kompetanseheving.

– Vi hører fra mange bedrifter at de mangler kvalifisert arbeidskraft, og da må de gjøre noe med det. Hvis man vil være konkurransedyktig, må man ha de rette medarbeiderne, og man kan ikke bare lene seg tilbake, man må sørge for å utdanne de folkene man har, sier Curt Kjærsgaard Raavig.

– Det er bedriftenes ansvar å gjøre dette, men det er også i deres egen interesse, sier Raavig.

– Forsømmer bedriftene dette ansvaret?

– Ja, når de også roper etter mer kvalifisert arbeidskraft, så tror jeg de gjør det. Men jeg er enig i at vi også må gjøre andre ting for å sikre at vi har de medarbeiderne vi trenger.

IDA mener dette også gjelder ingeniører:

– 50 prosent av våre privatansatte medlemmer sier at de gjerne skulle ha hatt mer etterutdanning i fjor, sier Malene Matthison-Hansen.

Det er imidlertid ingen grunn til alvorlig bekymring foreløpig, mener Prosa. Men organisasjonen mener den nedadgående trenden bør snus.

– Det er ikke en katastrofe for medlemmene våre, for det er fortsatt stort behov for kompetansen de har i dag, men vi kan ikke hvile på laurbærene og tro at det er godt nok for fremtiden, sier Curt Kjærsgaard Raavig.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.