Prosessor-kjempe etablerer kontor i Oslo

Det globale prosessor-selskapet Arm åpnet 1. april et eget Oslo-kontor for første gang.

Dette er første gang Arm etablerer et helt nytt kontor for å rekruttere. Tradisjonelt har selskapet jobbet ut fra de lokasjoner de har fra før, eller hvor det har blitt gjort oppkjøp, opplyser de. Selskapet ønsker å rekruttere grafikkprosessor- og spillutviklingsspesialister fra utviklingsmiljøet i Oslo.

Det er mye som skjer innenfor design og produksjon av brikker i Norge, ifølge norgessjef Kjetil Sørensen.

– Vi ser masse startups som er opptatt av å gå i den retningen. Og det finnes høy kompetanse i Norge innenfor halvlederindustrien, sier han til Digi når vi møter ham i de nye kontorlokalene på Spaces i Nydalen i Oslo.

– To tredeler av nyutdannede drar sørover

Arm globalt har i dag rundt 6000 ansatte fordelt på nærmere 40 kontorer verden rundt.

Arm kom til Norge i 2006 gjennom oppkjøpet av oppstartsselskapet Falanx Microsystems, sprunget ut av NTNU i 2001. De hadde planer om å lage grafikkort fra scratch, men endret forretningsmodellene og gikk over til å selge en beskrivelse av brikkene i stedet. Siden oppkjøpet er Trondheim-kontoret bygget opp fra rundt 25 personer til 200.

– En undersøkelse fra NTNU viste at to tredeler av alle nyutdannede drar sørover. Så for oss er Oslo-kontoret en kjempemulighet til å få tilgang til flere talenter, slik at vi kan videreutvikle teknologi, sier norgessjef Kjetil Sørensen.

Nyansatte ved kontoret inkluderer både lokale ingeniører fra Oslo-området, nyutdannede, folk som flytter ned fra Trondheim-kontoret og inn fra utlandet, forteller han.

– Det har skjedd veldig mye siden vi startet i Norge. På tidspunktet for oppkjøpet i 2006 var Snake det mest populære spillet på en telefon, og du hadde fortsatt ikke fargeskjerm på mobiltelefonen din. Smarttelefoner har revolusjonert etterspørselen etter grafikkprosessorer, sier Sørensen, som selv har vært ansatt i ved Trondheim-kontoret siden oppkjøpet.

– Å knytte Trondheim til resten av selskapet globalt har på mange måter vært hovedjobben min i mange år. Nå skal jeg være sammen med Oslo og sørge for at det blir en godt integrert del av Norge-familien og Arm-familien, sier Sørensen, som også er operativt ansvarlig for alle kontorene i Europa.

Nå er 13 ansatte etablert ved Oslo-kontoret. Målet er å være rundt 20 mot tidlig høst og 30 ved utgangen av året.

Spesialister på grafikk

Arm spesialiserer seg på design av mikroprosessorer. De utvikler og designer prosessoren og lisensierer den til dem som produserer chipen. Disse produsentene selger den videre til dem som produserer det fysiske produktet.

Den norske delen av Arm spesialiserer seg på å tegne opp grafikkdesign til de fysiske brikkene, i tillegg til utvikling av blant annet drivere, emuleringsløsninger og andre komponenter på GPU-en.

Oslo-kontoret blir i likhet med Trondheim-kontoret en del av selskapets grafikkgruppe, som i tillegg utgjøres av lokasjonene Cambridge (hovedkontoret), Manchester, Lund og Shanghai.

– Utvikling av en grafikkprosessor er svært komplisert, og vi utnytter spisskompetanse på andre kontorer globalt for å levere et komplett produkt, sier Sørensen.

– Det du ser på skjermen, er det vi produserer, svarer Sørensen på spørsmål om å gi en banal forklaring på teknologien.

– Det vil si at når du spiller et spill, vil du spille et program som går i bakgrunnen for å tegne opp de neste skjermbildene du ser. Vi lager 3D-effekter basert ut fra den koden som puttes inn. Du må bruke prosessorkraft til å simulere og tegne den 3D-opplevelsen på skjermen. Den tegninga, eller beskrivelsen av hvilken farge den pikselen skal ha, det lager vi, forteller han.

Økosystem

Kunder eller partnere som kjøper Arms teknologi, pakker den sammen med andre typer komponenter i en brikke. Det kan være en wifi-brikke som sørger for tilkobling, eller Bluetooth. Selskapet opplyser at de har vært involvert i utviklingen av mer enn 250 milliarder brikker.

– Veldig mye av grafikk er veldig mye standardisert, så alle våre konkurrenter produserer og tilbyr samme funksjonalitet som oss, påpeker Sørensen.

Men det finnes en del knapper de kan skru på, for eksempel hvor mye silisium de skal bruke og hvor mye strøm som trengs for at produktet skal kunne gjøre jobben.

– Skal du på en bitteliten enhet som krever lite strøm, kan du kanskje ha en veldig liten GPU, og kanskje det er litt mer kraft i CPU-en, avhengig av hvor stort display du skal ha og hvor avansert grafikk du skal produsere. Vi må kunne støtte alt fra skjermen på en klokke og en Chromebook til en TV eller skjermen i en bil. Hver har sin form og størrelse, sier Sørensen.