Regjeringen etablerer ny IKT-etat: – Skal bidra til økt sikkerhet

Deres hovedoppgave blir å levere sikre kommunikasjonsløsninger til offentlige og private virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven.

– Sikre IKT-løsninger er avgjørende for å trygge Norge. Etableringen av Statens graderte plattformtjenester skal bidra til økt digital sikkerhet i samfunnet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

10.000 brukere

Gram mener Forsvarsdepartementets IKT-enhet i dag er blant Norges fremste fagmiljøer.

De leverer i dag Nasjonalt begrenset nett som er et lukket nettverk for omtrent 150 virksomheter og 10.000 brukere.

Fra januar neste år vil de også levere Nasjonalt hemmelig nett som skal muliggjøre deling av informasjon og kommunikasjon gjennom skrift, tale og video for virksomheter underlagt sikkerhetsloven.

100 ansatte

Når Statens graderte plattformtjenester starter opp på nyåret vil de ha tilholdssted i Havnelageret på Langkaia sentralt i Oslo.

Enheten vil da telle rundt 100 ansatte.

SGP er et viktig satsingsområde i langtidsplanen for Forsvarssektoren, og de vil derfor også øke bemanningen fremover.

Forsvarsdepartementet mener etableringen av den nye etaten vil tilrettelegge for bedre samhandling mellom offentlige og private virksomheter.

De skal blant annet utvikle nye digitale fellesløsninger for statsforvaltningen, forsvarssektoren og totalforsvaret.

Kritiske tjenester

Tjenestene skal understøtte kritiske samfunnsfunksjoner og ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser i fred, krise og krig.

I tillegg skal de være tilbyder og leverandør av sentrale deler av den digitale grunnmuren i Norges totalforsvar.

I september ble det kjent at enheten skal ledes av 54 år gamle Roar Olsen. De siste årene har han hatt en rekke ulike direktørstillinger, og fungerer i dag som toppsjef for Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (SIKT).

Høstet mye kritikk

Når Olsen går inn i den nye toppjobben blir en av oppgavene hans å rådgi Forsvarets ledelse.

– Jeg starter på som leder for Statens graderte plattformtjenester fra 01.12, og ser veldig frem til å ta fatt på dette viktige samfunnsoppdraget, sier Olsen.

Den digitale utviklingen i Forsvaret har de siste årene fått mye kritikk.

Høsten 2022 mente Riksrevisjonen at det var vesentlig risiko i prestisjeprosjektene Mast og Mime.

Det som i 2021 ble frontet norgeshistoriens største IT-kontrakter ble satt på vent i februar 2023, etter at Forsvaret konkluderte med at de måtte endre planene for gjennomføringen.

Vokste ut av dimensjoner

Milliarder skulle brukes på Mast og Mime-prosjektene, og endemålet var at nye skyløsninger skulle erstatte og oppgradere Forsvarets eksisterende løsninger.

Verdien av de totale leveransene ble i 2021 estimert til opp mot 16 milliarder norske kroner.

Sopra Steria, Accenture og Capgemini ble valgt til å gå videre med prosjektet, men mistet oppdraget da Forsvaret endret målbildet.

Leder for forsvarsektoren, Ragnhild Hauge, i Capgemini fortalte til Digi i mars at av omfanget av prosjektene vokste ut av dimensjoner.

– Det begynte som militær anvendelse av skytjenester, så ble det veldig uoversiktlig etter hvert. Dette var utfordrende for leverandørmarkedet, fortalte leder for forsvarsektoren, sa hun da.