Roper varsko om viktig høring: – Det brenner på dass

En rekke KI-standarder er nå på høring i Europa. Norge risikerer å stå på sidelinjen når spillereglene formes, advarer Standard Norge.

– Det brenner på dass. Dette får avgjørende effekter for Norge. De nye standardene blir selve tillitsrammeverket for hvordan kunstig intelligens brukes i fremtiden.

Det sier Bjørnar Sølvik-Jensen i Standard Norge. Foreløpig har de nesten ikke fått inn noen innspill fra norske teknologimiljøer.

Sølvik-Jensen mener det kritisk at nettopp disse miljøene kommer med innspill til høringene som foregår nå.

Han innrømmer at det høres komplisert og vanskelig ut.

– Men vi er avhengige av innspill fra et bredere spekter enn vi har fått inn til nå, fortsetter han.

I løpet av sommeren vil spillereglene i EUs KI-forordning avgjøres.

Den kommer til å sette overordnede krav til hvordan kunstig intelligens skal utvikles og brukes i hele Europa.

Standardene rammer inn metoder, prosesser og løsninger innen risikostyring, datakvalitet, transparens og cybersikkerhet.

Helt kritisk

Standardene er ikke sektorspesifikke. De retter seg mot alle private og offentlige virksomheter som utvikler eller tar i bruk kunstig intelligens.

– Selv om det kanskje er vanskelig å se for seg, er det helt kritisk at norske teknologimiljøer kommer med innspill, sier Sølvik-Jensen og fortsetter:

– Vi snakker om hvordan de grunnleggende bestemmelsene for hvordan Norge skal bruke kunstig intelligens fremover utformes.

Administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, understreker at vi går inn i en kritisk fase akkurat nå.

Standardene som er på høring vil få stor betydning for hvordan kunstig intelligens kan brukes fremover, påpeker han.

– Vi må sikre at norske interesser blir ivaretatt i det som danner grunnlaget for fremtidens KI-regelverk, sier Mehus.

Prosjektleder Lars Erik Jensen i Standard Norge maner alle i norsk næringsliv og offentlig sektor til å sette av tid til å delta i høringsarbeidet.

Bremser innovasjonskraft

Han understreker at at standardene påvirker konkurranseevne, innovasjonstakt og markedsadgang.

Blir standardene for kompliserte eller lite tilpasset det norske markedet, vil det bremse innovasjonskraften her på berget, advarer Jensen.

– Det kan gjøre det vanskelig for norske virksomheter å konkurrere i det globale markedet, sier han.

Prosjektlederen mener det er kjempeviktig å få et norsk fotavtrykk i høringsdokumentene.

Høringsfristen går ut allerede i juli, stadfester han.

– Vi kan ikke sitte stille i båten og se på at resten av Europa bestemmer hvordan kunstig intelligens skal brukes i Norge, sammenfatter prosjektlederen.