Så mye tjener de 100 best betalte IT-toppene. Disse 4 har den tjukkeste lommeboka

Snittlønnen til norske IT-toppledere ligger på rett under én million kroner i året. Men det er store forskjeller mellom Norges best betalte IT-sjef, og nummer 100 på listen. Hele fire millioner kroner skiller de to.

Olav Søren Folkestad er Norges best betalte IT-sjef, ifølge regnskapsdata digi.no har hentet fra Brønnøysundregisteret.

(Topp 100-listen finner du nederst i saken)

Seks millioner

Bekk-lederen innkasserer årlig en lederlønn på seks millioner kroner. Blar vi oss ned 99 plasser – til Safran sofware solutions i Stavanger – får daglig leder Lars Petter Eliassen «bare» 1,8 millioner kroner i året.

Snittlønnen for norske IT-ledere ligger på rundt én million kroner, viser regnskapstall for rundt 1000 IT-bedrifter i 2016. Det forbauser eksperten digi.no har snakket med.

Norske IT-arbeidere tjener i snitt rundt 700.000 kroner.

– Det viser at lederansvar i IT-bransjen ikke er så lukrativt. Det kan være mange grunner til det, men jeg tror det skyldes at IT-bransjen som helhet har ganske flat struktur. Det fleste har rett og slett ganske godt betalt, og når man tar på seg lederansvaret får man kanskje et lite ekstra tillegg, sier Petter Gottschalk til digi.no.

Nøkternt lønnsnivå for IT-toppene

Han er professor hos Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Gottschalk mener at det nøkterne lederlønnsnivået i norsk IT-bransje blir påvirket av blant annet eierstrukturer. I små selskaper er gjerne flere av de ansatte partnere.

Dermed tjener ikke den administrerende direktøren så mye mer enn resten. I et selskap som har en mer hierarkisk organisasjon – som for eksempel Evry – rendyrkes lederrollen mer.

Da kreves det ofte både relevant utdanning og gode resultater å se tilbake på når toppjobben skal fylles.

– I Evry er Björn Ivroth leder med stor «L». Sånn er det ikke nødvendigvis i de mindre selskapene, sier BI-professoren.

Store forskjeller slår negativt ut

– I kunnskapsmiljøer – som IT-bedrifter ofte er – er det slik at man ikke ønsker seg for store forskjeller. Høye lønninger til lederen slår ofte negativt ut. De som ikke har lederansvar blir fort misfornøyde, og gidder ikke å gi det lille ekstra. Det er ingen tjent med.

– Da jeg var leder i Norsk regnesentral fikk forskningssjefene et lite tillegg. Det fikk navnet «smusstillegg». De som tok på seg «drittjobben» som leder fikk nemlig bare et lite tillegg, nettopp for å dempe denne misnøyen blant de ansatte, konstaterer Petter Gottschalk.

At Olav Søren Folkestad i Bekk får seks millioner kroner i året synes ikke Gottschalk er spesielt oppsiktsvekkende.

Ingen forskjell på seks og én mill.

Ifølge ham koster det ikke virksomheten så mye at en toppleder i et stort, lønnsomt selskap får godt betalt for innsatsen vedkommende putter inn.

Rett og slett fordi det bare er en person i virksomheten som hever den høye lønnen. Problemer oppstår først hvis alle partnere skal ha det samme.

– I mange av de store advokatkontorene skal alle partnerne ha utbetalt 20 millioner kroner i bonuser og tilsvarende. Da begynner de høye lønningene å slå ut, og det er det få virksomheter som takler. Men når bare én person, i en bedrift med over 100 ansatte, skal ha høy lønn – da spiller det ingen rolle om topplederen tjener én, eller seks millioner kroner, argumenterer Gottschalk til digi.no.

(artikkelen fortsetter under)

Har levert gode resultater over lang tid

Folkestad i Bekk forteller at hans høye lønn skyldes at konsulentselskapet har gjort det svært godt resultatmessig over mange år.

Lønnen hans er satt av styret.

Allikevel tror Folkestad at topp 100-listen digi.no presenterer i denne saken ikke gir et fullstendig bilde av lønnsstatusen for norske IT-toppledere.

Bekk-lederen argumenterer med at regnskapstallene ikke viser alle former for kompensasjon –blant annet de knyttet til partnerskap, aksjer og utbytte.

– Ikke godt nok bilde

– Toppleder er ofte medeier eller partner i de selskapene det er naturlig for oss å sammenligne oss med, og disse får gjerne mye av sin totalkompensasjon gjennom eierskapet.

– Dette vises ikke i årsregnskapene. Derfor mener jeg bildet er mer nyansert enn det som kommer frem av regnskapstallene som ligger i Brønnøysundregisteret.

Olav Folkestad er allikevel enig med BI-professor Petter Gottschalk:

Lederlønninger i norsk IT-bransje er nøkterne.

– Mange av de små konsulentselskapene er eid av de ansatte og det er vanlig her å ha et moderat lønnsnivå, og dermed høyt overskudd. Overskuddet utbetales igjen til de samme personene som utbytte.

Roterer på ledelsen

– Å ha på seg lederhatten vil derfor bare gi en marginal premie, og ofte går lederansvaret i mange av de norske IT-selskapene på rundgang.

Folkestad mener at Bekk i større grad er et konsulentselskap enn en IT-selskap. Iflølge ham har de store konsulentselskapene ofte et høyt lønnsnivå på alle nivåer i selskapet.

– Eierstruktur og hvordan aksjer fordeles vil derfor i stor grad spille inn på lønnskompensasjonen totalt sett. For mitt vedkommende har jeg hverken aksjer eller eiendeler, og kompenserer derfor basert på resultatene Bekk leverer.

Les mer om datagrunnlaget og avgrensingene som er gjort i denne artikkelen.

* Data utilgjengelig? Deler av regnskapet kan mangle der det er snakk om avdelinger, datterselskaper, selskaper under avvikling eller under lederbytte. I mange tilfeller kan man finne oppdatert informasjon om daglig leder på bedriftenes nettsider eller under "roller" i bedriftsdatabaser som Proff.no og Regnskapstall.no.