Samarbeidet startet over en fredagspils: Nå har de åtte ansatte som jobber med plattformen

Gründer Selina Stenberg mener det er et stort, udekket marked for kompetansekartlegging, særlig i IT-bransjen. Over en fredagspils diskuterte hun med utvikler Thor Henning «Totto» Hetland å bygge en løsning.

– Jeg begynte å stille spørsmål om hvorfor kompetanse er så gjemt i en organisasjon når det er det vi selger utad. Jeg tok opp problematikken med «Totto» over en pils, og så sier han at «du har helt rett, kompetanse er ikke løst i system i dag», forteller Stenberg.

Over de siste tre-fire årene har gründerselskapet Quadim bygget en kompetanseplattform som digitaliserer dagens CV-dokumenter til datapunkter.

Plattformen skal løse mangelen på kompetansedata i selskap som opererer i bransjer med høy grad av innovasjon og rask utvikling. Hun og Hetland startet selskapet som i dag har kontor på Rebel i Oslo.

Plattformen skal kunne brukes både internt i organisasjoner, mellom organisasjoner og i åpne nettverk for å la ledelse og ansatte søke og finne kompetanse de skal selge eller trenger.

– Utradisjonell startup

Ideen dukket opp da Stenberg jobbet som internrekrutterer for et konsulentselskap.

I mellomtiden har duoen startet opp flere selskaper, blant annet utviklingsselskapet Exoreaction.

– Vi har gjennom dette tilgang på ressurser som gjør at vi kan samarbeide på tvers og låne kompetanse og tjenester av de forskjellige selskapene, sier Stenberg. – Vi er vel en utradisjonell startup i måten vi har startet flere selskaper på og hvordan de samarbeider for vekst.

Det er i dag åtte ansatte og cirka fem frilansere som jobber i nettverket. Gründerne har finansiert selskapet selv ut over et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge.

– Ingen enkel løsning

– I startup-verdenen sies det at de skal løse ett enkelt problem og lage en enkel løsning. Men realiteten er at hvis det var enkle problemer med enkle løsninger hele tiden, så hadde det vært gjort av andre, sier Stenberg.

– Så da vi gikk inn for å løse og lage en kompetanseplattform både for individet og for organisasjonene de tilhører, måtte vi virkelig gå i dybden på hva som egentlig er problemet, og vi fant ut at det ikke er noen enkel løsning på det, fortsetter hun.

– Flere HR-direktører vi snakket med, lo av oss da vi sa at vi ønsket å løse det problemet, og de sa at dette har blitt forsøkt løst i 20 år. Men vi tenkte at vi har noen ideer om hvordan dette kan løses mye bedre enn hva som eksisterer nå, sier hun.

Raske endringer

Hetland begynte å bygge plattformen under pandemien, først med ansettelse av én utvikler, og så en til. Tre-fire utviklere har siden da bygget opp plattformen, hvorav noen har jobbet fast og noen mer sporadisk.

Plattformen skal i prinsippet kunne fungere i de fleste settinger, men er foreløpig først og fremst tilpasset IT- og teknologimiljøene – det markedet skaperne selv kjenner best.

– Der er det veldig raske endringer, det er mye teknologi, det kommer stadig nye verktøy. Vi har gått inn for å lage et system som håndterer de endringene og samtidig gir individet kontroll over hva og med hvem de deler sine egne kompetansedata, sier Stenberg.

– Jeg har vært innom noen av de store globale programvareselskapene, som har veldig mye sertifiseringssystemer og prøver å få de ansatte til å bygge opp kompetanse internt. Men det er ikke alle kompetanser som er godt egnet for sertifisering, og selv de store har behov for å forstå styrker og svakheter i kompetansene hos sine ansatte ut over en sertifisering, sier Hetland.

Nivået på kompetansen kan spesifiseres i plattformen, og det kan legges inn målinger fra brukerne selv eller basert på tilbakemeldinger fra kolleger. I fremtiden er planen å åpne API-ene slik at de kan koble på andre testplattformer, for eksempel for teknisk utviklerkompetanse.

Skal oppdateres over tid

En del av utfordringen er at folk ikke blir enige om hva kompetanse er, sier Hetland.

Han sier at om du spør ti mennesker om hva utviklerkompetanse består av, får du ti forskjellige svar. Selskapet har hele veien måttet gå inn og modellere kompetansen i en graf med relasjoner til andre kompetanseelementer. Både utvidelser og løse relasjoner.

– Sånn kan vi være presise med hva vi mener med et kompetanselement. Det gir oss mulighet til å etterfølge eller beregne kompetanse på tvers av definisjoner som er delvis overlappende, sier han.

Plattformen skal også inkludere menneskelige ferdigheter som kommunikasjonsegenskaper og empati.

– Det er viktig for måten vi jobber på i Norge, med lite hierarkisk kommunikasjon, legger han til.

Plattformen har et kompetansebibliotek, der tanken er at ekspertene som bruker plattformen bidrar i å lage definisjoner på kompetanseområdene og oppdatere dem med nye versjoner, slik at systemet håndterer endringer over tid.

Støy på Linkedin

Tjenesten skal være gratis for enkeltbrukere og en abonnementsløsning for selskaper.

En virksomhet kan bruke plattformen til å kartlegge og organisere sin kompetanse internt.

Enkeltbrukerne kan i prinsippet eksportere en profil til en CV og bruke den til rekrutteringsformål, men de er ikke et nytt Linkedin, da brukerne selv velger hvilke data som deles med hvem, understreker de.

– Dersom man trenger folk med veldig spesifikke kompetanser, har man ikke noe sted å søke. Folk har brukt Linkedin, men det som skjer med IT-eksperter på Linkedin, er at de blir nedringt av hodejegere. Så det stopper opp ganske fort, og man legger ikke ut detaljer fordi det blir for mye støy, sier Hetland.

– Et stort, udekket marked

Plattformen er nå live med rundt 200 enkeltbrukere som har testet den, og en del bugs er luket ut etter en lavterskellansering i Norge før jul.

Nå er de i prosessen med å lande virksomheter som vil koble seg på, og tilpasse moduler og funksjonalitet til deres behov.

– Vi er nå klare til å ta til oss kunder. Vi har begynt i mye større grad å snakke med HR, da vi vet at kompetansekartlegging er et stort, udekket marked, sier Stenberg.

– Det vi ser, kanskje også på grunn av økonomiske utfordringer i tiden, er at større organisasjoner nå er i omorganiseringsprosesser og trenger bedre oversikt over tilgjengelig kompetanse, legger hun til.