Seriegründer: Innovasjon Norge må gjøre mer for å skape eksportbedrifter

NEW YORK, USA (digi.no): Gründere fra syv norske teknologi-startups står klare til å presentere (pitche) foran amerikanske investorer i et trangt kontorlandskap på Manhattan. Projektoren viser imponerende animasjoner av bunader, av kongeslottet, fjorder og fjell.

Et norsk flagg er hengt opp for anledningen. Arrangementet markerer avslutningen på Innovasjon Norges salg- og markedsføringskurs.

– Vennligst vær snille mot dem, det er deres første pitch i New York, sier moderator.

Snakker for mye om teknologien og produktet

At nordmenn var dårlige til å pitche var et vidkjent fenomen for tre år siden da jeg først ble kjent med det norsk-amerikanske startupmiljøet i New York. Påstandene var typisk at:

*** Norske gründere snakker for mye om teknologien og produktet.

*** Norske gründere må lære å snakke opp seg selv, de holder tilbake informasjon om tidligere suksesser.

*** Norske gründere tenker ikke stort nok.

Og så videre.

Mye av tiden ble derfor brukt på å trene på presentasjonsteknikk. Resten av tiden fikk gründerne råd fra amerikanske eksperter på PR og merkevarebygging.

Slik er programmet i 2019 også, får jeg bekreftet.

Imponert over nivået

Denne kvelden er også seriegründer og investor Stian Rustad i publikum. Han er imponert over nivået på selskapene og mener det er nyttig for gründerne få komme til New York tidlig for å lære om amerikansk kultur, om mulighetene for å etablere seg i USA, samt å få trening i å pitche.

– Selv om ikke det ikke er topp venturekapital-selskaper som sitter i salen, er det kanskje folk som kjenner noen som kan dra ting videre raskt. Det er derfor ikke bortkastet å presentere for mindre profesjonelle investorer og rådgivere som ofte er på slike eventer, sier Rustad, som startet selskapet 24sevenoffice, en ledende aktør i Europa innen skybaserte forretningssystemer.

Han skulle gjerne sett at Innovasjon Norge gjorde mer for selskaper som vil ta steget ut i verden. Et to-ukers kurs i New York er ikke nok.

Markedssjef i Boost.ai, Kristian Misje Mossige, er en av deltakerne på kurset.

– USA er et utrolig komplekst og tøft marked, og norske gründere bør sette seg inn i markedet hvis de vil satse mot Amerika. Det har Innovasjon Norge hjulpet oss med, sier Misje Mossige.

Boost.ai et selskap som utvikler tjenester basert på språkgjenkjenning og kunstig intelligens. Verdien på selskapet ble satt til 50 millioner dollar etter å ha hentet 40 millioner fra Alliance Venture i 2018. Kundeporteføljen i Norge består blant annet av DNB, Hydro, Telia og Telenor. Nå er de klare for å satse mot Europa og USA.

Ambisjonene er høye, de vil bli Norges første «unicorn», noe som innebærer en verdivurdering på én milliard amerikanske dollar.

– Vi må styrke evnen til å ta bedrifter fra hele Norge ut i verden

Boost.ai er et selskap Norge vil ha, et vekstselskap. Dette er et uttrykk administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli, brukte ofte i Innovasjonstalen 28. mai.

For Norge trenger bedrifter som satser for å bli store. Vekstbedriftene står for den største jobbskapningen i næringslivet. For å bli store må selskapene finne kunder utenfor Norge.

I Innovasjonstalen sa Haugli at: – Vi må styrke evnen til å ta bedrifter fra hele Norge ut i verden. (…) Vi skal selge våre løsninger på områder der det er lite kjent hva norske firmaer står for. Da trenger vi kommersiell kompetanse og å bli bedre selgere enn vi er nå.

– Hvis Innovasjon Norge virkelig vil hjelpe med å skape eksportbedrifter, skulle de bistå bedriftene med salg og markedsmidler øremerket til en utenlandssatsning. Da ville flere både våget og hatt mulighet til å satse i utlandet.

Rustad mener at det er umulig å skalere nok i Norge.

– Jeg har sett så mange gode IT-selskaper som ikke har lyktes internasjonalt kun på grunn av mangel på vekstkapital. Mange av dem burde hatt mye større summer, kanskje flere hundre millioner kroner for å virkelig kunne satse internasjonalt med solid markedsføring og ansettelser, sier han.

Han mener Boost.ai kunne vært verdensledende innenfor sitt felt nå om det hadde vært en bedre ordning for å satse i utlandet, bedre økosystem i Norge, samt tilgang til seriøs vekstkapital tidlig i livssyklusen til bedriften.

Ekstremt kostnadsnivå i USA

Rustad skjønner at de norske gründerne vegrer seg for å etablere seg i USA. Den risikoen tok han selv da han flyttet til New York med familien for å bygge ERP-løsningen 24sevenOffice.

– Det var en meget høy risiko på mange plan, sier han. Først og fremst var risikoen om ledelsen i Norge ville fungere like godt uten meg. Det er også et ekstremt kostnadsnivå i USA og spesielt i New York. Leilighet, kontorer, forsikringer, ansatte, advokater og så videre koster mange ganger det koster i Norge. Det tar omtrent to år å tilpasse systemet til amerikansk, samt at inntektene i SaaS kommer som abonnement i fremtiden, så det krever det en del risikokapital å komme i gang.

Rustad har brukt 20 millioner av egne midler for å satse på det amerikanske markedet, men tror det vil koste 200 millioner totalt for å bygge en vesentlig suksess.

– Det var også på det tidspunktet usikkert om hvordan systemet ville konkurrere med de amerikanske. Videre var det også en betydelig personlig risiko om familien ville trives og finne seg til rette, sier han.

Ny ordning vil styrke økosystemet for vekst

Mangel på et fungerende økosystem for vekst er ofte nevnt som det største hinder for å norske gründerbedrifter.

Rustad tror at økosystemet vil styrkes med en ny ordning hvor Innovasjon Norge bistår med midler til internasjonalisering;

– … dette ville sikret norsk eierskap og større eierskap blant gründerne. Når gründere lykkes gjør de ofte som meg og blir angel-investorer. Det bidrar til et godt økosystem. Pengene blir i Norge og ny verdiskapning skjer hovedsakelig i Norge på denne måten, sier Rustad som viser til nabolandet; – I Sverige er det blitt mange IT-millionærer etter flere unicorns, de fleste av disse bidrar videre og skaper nye svenske suksesser.

– Jeg tror vi har en enorm mulighet til å snu denne trenden de neste årene om vi gjør ting riktig fremover. Innovasjon Norge og Investinor er viktige brikker her og kan bli enda viktigere tror jeg. Men de kan ikke gjøre dette alene, vi må få til et kraftigere økosystem for vekst i Norge, avslutter Rustad.