Skal handle inn for 400 millioner: Skylder på økt bruk av hjemmekontor

Oslo kommune skal kjøpe nettverkstjenester for flere hundre millioner kroner de neste årene. Innkjøpet er drevet av nye IKT-relaterte behov blant hovedstadens innbyggere og ansatte.

Økt bruk av hjemmekontor, mer konsum av digitale tjenester i befolkningen og høyere krav til sikkerhet er hovedargumentene for storinnkjøpet.

– Det er også et kontinuerlig ønske om ytterligere effektivisering, både

operasjonelt og kostnadsmessig. Dette gjelder ikke minst drifts- og

leveranseprosessene for IKT-infrastrukturen, sier seksjonsleder André Joachim Frank i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune til Digi.

400 millioner kroner

Konkret er det hovedstadens sentrale datanett (WAN) som skal fornyes for 400 millioner kroner.

Nåværende avtale på WAN-tjenester med Telenor er i ferd med å utløpe. Oslo kommune er avhengig av å få på plass en leverandør som kan serve det økende behovet i datanettene.

Stadig mer av Oslos infrastruktur er plassert i nettskyen og hos eksterne datasentre. Dette har vært en villet strategi gjennom mange år fra øverste hold i regjeringsapparatet.

Byrådet har også stilt seg utelukkende positiv til en nasjonal nettsky.

Nasjonal nettsky

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er godt i gang med utredningen. I desember leverte de en kartlegging av behov, mulige konseptuelle tilnærminger og samfunnsøkonomiske effekter.

Et eksternt selskap skal de neste månedene kvalitetsikre utredningen.

– Vi ser om det finnes løsninger som bygger på at staten opererer som en ren skymegler og bruker private aktører, statlige aktører eller en kombinasjon av disse for å tilby skytjenester, forklarte prosjektleder Harald Kristian Næss i NSM til Digi i oktober.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) har tidligere uttalt at Oslo stiller seg svært positive til løsningen om den blir realisert.

– Når NSM nå går ut og anbefaler at dette vurderes, så er det noe vi i Oslo kommune tar på alvor. Dette er absolutt en tjeneste det kan være aktuelt for kommunen å benytte seg av dersom den blir utviklet, sa han da vi snakket med ham sist.

2000 aksesslinjer

Totalt er rundt 1600 lokasjoner tilknyttet kommunens nettverk. Dette skjer via mer enn 2000 aksesslinjer.

I dag er kommunens nett MPLS-basert. Hovedårsaken til at teknologien benyttes, er at den støtter alle trelags protokoller. Dermed har man også støtte for eldre teknologi.

De ansatte i Oslo kommune benytter seg av virtuelle private tunneler (VPN) når de kobler seg opp hjemmefra eller ute på lokasjon.

Kommunens lokasjoner er i hovedsak knyttet sammen via fiberkabler. Som backup har de også trådløs aksess via 4G.

På grunn av de økte behovene er det viktig for kommunen å etablere en sentral datanettjeneste som gir fleksibilitet til å videreutvikle tjenestetilbudet de allerede har i dag.

«Zero trust»

Nå kommunen nå går ut i markedet, er «zero trust»-prinsippet en viktig del av konkurransegrunnlaget. I praksis er det en tillitsløs tankegang der ingen enheter eller brukere stoles på selv om de befinner seg i nettverket.

Tilnærmingen har utviklet seg over et tiår og anses nå som tilstrekkelig moden til å kalles arkitektur.

«Zero trust vil også bidra til bedre sikkerhet i en hverdag med større bruk av hjemmekontor og hvor både konsulenter og virksomhetens egne ansatte tar med mobiltelefoner, nettbrett og datamaskiner inn i virksomhetens lokaler og nettverk», skriver NSM.

Hovedstaden har som mål å mikrosegmentere nettverkene, noe som gir dem mulighet til å detaljstyre hvem og hva som skal ha tilgang til Oslos ulike applikasjoner og tjenester.

I hovedsak skal det eksisterende datanettet benyttes, men den nye leverandøren må også kunne tilrettelegge for en eventuell oppgradering av nettverket i avtaleperioden.

– Fire-fem leverandører

Anskaffelsen dekker derfor flere alternative WAN-løsninger og etableringsscenarioer, forklarer Frank. Han sier trafikken i det oppgraderte kommunenettet fortrinnsvis skal gå over fiberkabler og 5G.

Når Oslo vurderer de ulike leverandørene, vil totalkostnad, egenskaper og funksjon på tjenestene de kan levere vurderes. I tillegg vektlegges det hvor god planen for etablering av tjenestetilbudet er.

Den nye avtalen løper i fire år og kan forlenges i ett år av gangen – i inntil tre år. Fristen for å levere tilbud var mandag denne uka.

– Det finnes mange leverandører som kan levere elementer for en samlet tjenesteleveranse, og vi antar at det finnes fire-fem leverandørkonstellasjoner i markedet, sier Frank.

Seksjonslederen ønsker ikke å gå ut med hvilke leverandører som til slutt endte opp med å levere tilbud på storkontrakten.

– Av hensyn til den videre konkurransen vil vi ikke gå ut med dette før etter at tildelingen er gjennomført, sammenfatter han.