Søkte konsulent med ni spesialfelt: − Den personen, den finnes ikke

Rebel, Oslo: − Mangler vi IT-kompetanse, eller mangler vi bestillerkompetanse, spør Lars Bie-Klæning retorisk.

Han er konsulent i det nyoppstartede norske konsulenthuset Zebra Consulting og trakk seg nylig fra en anskaffelsesrunde der kundens krav så ut til å være umulige å fylle for én person. En ikke uvanlig problemstilling, mener selskapet.

− Det er en forutsetning at de som skal anskaffe, kjenner markedet de kjøper fra, sier Kjetil Østgård, leder for Statens innkjøpssenter.

Risikerer å gå glipp av de beste

I et innlegg på Linkedin delte Bie-Klæning frustrasjonen.

− Slenger man på krav etter krav, uten helt å forstå hva de innebærer, risikerer man å gå glipp av de beste menneskene til å gjøre jobben, sier Bie-Klæning.

Teknologien utvikles, det samme gjør måten man jobber på. Når det kombineres med gamle måter å tenke på, blir man sittende med en kravliste som ikke bare er veldig lang, men også til dels motstridende, mener han.

Ekspert på ni ulike fagfelt

En konsulentformidler tipset Zebra Consultning om et oppdrag lyst ut i forbindelse med et offentlig IT-prosjekt. De trengte blant annet hjelp med smidig arbeidsmetodikk, Bie-Klænings spesialfelt.

− Vi var litt ambivalente, men vi er nysgjerrige av oss, og vi tenkte: Vi kjører på, sier Bie-Klæning.

Konsulenthuset sendte inn CV'en hans til den offentlige virksomheten.

− I den står jo alt, hvem jeg er, hvor jeg har jobbet, kompetanse og beskrivelser av prosjekter, sier Bie-Klæning.

Likevel kom det to word-skjemaer i retur. Konsulentene måtte fylle inn egen kompetanse i disse. Det må da være greit, tenkte Bie-Klæning og fylte ut skjemaene.

I det ene skjemaet måtte han score seg selv på ni punkter, inkludert virksomhetsarkitektur, Scrum Master, Prince 2, integrasjoner og digital strategi, på en skala fra én til fem.

Fem betød ekspert på feltet.

− Jeg var ærlig, jeg har ikke fem på alle de punktene, sier Bie-Klæning, som kan skilte både med erfaring som Scrum Master og Prince2 sertifisering.

På ett av punktene ga han seg selv en ener, siden han ikke hadde jobbet med det fagfeltet. Han mente også at akkurat den kompetansen strengt tatt ikke var så relevant for oppdraget.

Da oppdragsgiver et par dager senere ringte for å etterspørre mer informasjon, fortalte de også at de «helst ville ha noen som kunne sette fem på alle punktene», forteller Bie-Klæning.

− Da trakk vi oss, det ble rett og slett for dumt. Når det allerede svikter der, før noe i det hele tatt har startet, kan man bare se for seg hvordan fortsettelsen vil bli, sier han.

Mangler bestillerkompetanse

− Det kunne vært gjort så mye enklere, sier Bie-Klæning og fortsetter:

− Sånne småting, som å finne en person som kan skrive en stillingsannonse, det er fort gjort.

Her har nok ikke den personen som skrev kravene, vært den riktige, mener han.

− Når de skriver digital strategi og virksomhetsarkitekt, og ekspert på smidig arbeidsmetodikk, virker det ikke som de forstår hva det innebærer. Virksomhetsarkitekt er jo et eget fagfelt, som er veldig bredt og krever mye erfaring bare der, sier han og forsetter:

− Hadde det kommet fra noen som var inne i fagene, hadde de skjønt at den personen, den finnes ikke.

Konsekvensen av å gjøre et slett forarbeid er at man går glipp av de beste folka til jobben, mener han.

− Opplever du at dette er en vanlig problemstilling?

− Ja, og jeg vil si det på generell basis. Hva med å være litt mer realistisk i stillingsannonser og oppdragsbeskrivelser, så kanskje man finner den perfekte til jobben, svarer Bie-Klæning.

Mennesker, ikke ressurser

Ingen er ekspert på alle de ni fagfeltene, men med en litt mer åpen innstilling kunne de ha funnet riktig person, mener Bie-Klæning. Det starter med å endre synet på menneskene man jobber med.

− Start med mennesker, det kommer først, så kommer prosess og verktøy, sier han og fortsetter:

− Vi må slutte å omtale mennesker som ressurser. De er ikke en vare man bestiller og handler med.

En forutsetning

Kjetil Østgård er leder for Statens innkjøpssenter. Han kan ikke uttale seg om akkurat denne saken.

− Mitt generelle inntrykk er at man har blitt flinkere til å gjøre markedsundersøkelser og forberede seg godt til innkjøp, sier Østgård på telefon til Digi.no.

− Men her er det helt sikkert nyanser, og vi kan sikkert bli bedre.

− Hva anbefaler du konsulenter som støter på denne typen krav, å gjøre?

− Når man opplever at man får konkurranser som ikke treffer markedet, så ta kontakt med oppdragsgiver og forklar situasjonen, svarer Østgård.

Han antar at oppdragsgivere da vil lytte, se om det er rom for å gjøre justeringer eller om konkurransen bør lyses ut på nytt.

Må ha bestillerkompetanse selv

Bestillerkompetanse er en forutsetning for å lykkes med anskaffelser, understreker Østgård.

Derfor er det viktig å ha en god plan for hvilken kompetanse man skal ha internt og hvilken man skal kjøpe. Det innebærer også at man må ha et minimum av kompetanse innen IT om man skal kjøpe IT-tjenester, mener han.

− Vi vet at vi ikke kan bestille en snekker, rørlegger og elektriker i én og samme person. Vi må kunne forutsette at de som skal anskaffe, kjenner markedet de skal anskaffe i, sier Østgård.

− Kan man kjøpe bestillerkompetanse i markedet om man mangler det selv?

− Nei, det vil jeg ikke anbefale. En viss kjernekompetanse må man forutsette at oppdragsgiver har, både for å kunne bestille og for å kunne styre konsulenten. Sånn er det bare, svarer Østgård og fortsetter:

− Det er dyrt å kjøpe konsulenter, så man må ha en fornuftig tilnærming til det.