Spår enorm vekst for norske datasentre: – Ønsketenkning, sier NHH-professor

– De neste årene blir datasentre en av våre viktigste vekstbransjer. Det skyldes at verdiskapingen per årsverk er så høy at industrien bidrar til å øke produktiviteten i Norge, sier daglig leder i Norsk Datasenterindustri, Bjørn Rønning.

I rapporten «Verdiskaping i norsk datasenterindustri», utarbeidet av

Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra lobbyorganisasjonen, heter det at datasentre i Norge vil skape seks ganger så store verdier i 2031 som de gjør i dag.

Uten subsidier

Rapporten mener veksten kommer helt uten behov for statlige subsidier og støtteordninger.

Det pekes på at digital teknologiutvikling går i et rasende tempo. Det finnes knapt et område i verden hvor det ikke utveksles data, heter det.

For at den digitale produksjonen skal fortsette, er man avhengig av datasentre, oppsummerer rapporten. Fremover skal også Norges eksport av IT-tjenester øker.

Det vil derfor være behov for flere datasenter-utbygninger fremover. I 2031 vil den samlede verdiskapingen knyttet til etablering og drift av datasentre nå en topp på 28 milliarder kroner.

– Veldig optimistisk

Likevel presiseres det at det er usikkerhet knyttet til tallene. Det er ikke sikkert alle prosjektene realiseres, og effektene på sysselsetning og verdiskapning kan svinge begge veier.

Men at vi kan forvente en vesentlig økning i både antall ansatte og verdiene som skapes er det liten tvil om, slås det fast.

– Dette er ikke noe engangsfenomen. Vi er inne i en etableringsprosess som kommer til å være i mange år fremover, tror Rønning.

Professor i tjenesteinnovasjon, Tor Andreassen, mener tallene til bransjeorganisasjonen må tas med en klype salt.

– Umiddelbart tenker jeg framskrivingen av verdiskapningen er veldig optimistisk. At markedet er i vekst er udiskutabelt, men er datasentre noe samfunnet kommer å tildele så mye ressurser? Da tror jeg svaret er nei, sier NHH-professoren.

Faktorene som stikker kjepper

Andreassen mener et stramt arbeidsmarked og lav betalingsvilje for tjenestene mange av datasentrene leverer, vil skape friksjon for næringen fremover.

Norges handelshøyskole-professoren peker på at selv i bedriftsmarkedet er viljen til å betale for tjenestene som leveres liten.

– Selv om vi står overfor en betydelig vekstkurve innen kunstig intelligens, er fortsatt adopsjonskurven ute hos virksomhetene laber. Ledere har enda ikke fått øynene opp for hva KI kan gjøre, og har manglende forståelse for mange av de andre tjenestene som leveres.

Andreassen mener norsk humankapital – altså summen av befolkningens kunnskap og ferdigheter – heller kommer til å prioriteres mot næringer hvor det er langt større betalingsvilje.

– For at prognosene deres skal slå til må man se en vesentlig forbedring i produksjonen og innovasjonen ut til kundene. I sum tror jeg tallene bare er ønsketenkning fra næringen, sier han.

Verdier for 4,7 milliarder i 2024

Rapporten fra Norsk datasenterindustri viser likevel at aktiviteten knyttet til norske datasentrene skaper verdier for 4,7 milliarder kroner allerede i dag.

I 2024 var det 4400 personer tilknyttet næringen. Elektrikere, kjøleteknikere, nettverksspesialister og bygningsarbeidere er bare noen av folkene vi finner på jobb ute på sentrene i dag.

Antall årsverk har dermed økt med 90 prosent fra 2023. Størsteparten av økningen er hos leverandørindustrien.

I 2031 mener Norsk Datasenterindustri at det vil være rundt 13.400 mennesker som jobber med å bygge ut og sette sentrene i drift.

Når utbygginger og investeringer så avtar på 2030-tallet, vil datasentrene fortsatt sysselsette rundt 10.000 mennesker, heter det i rapporten.

Henter 500 megawatt

Samtidig vil vedlikeholdsbehovet i leverandørkjeden være på rundt 2900 årsverk, fastslås det. Altså ingen stor nedgang fra toppen.

Norges vassdrags- og energidirektorat mener norske datasentre vil legge beslag på rundt fire prosent av kraftforbruket i 2040.

Om prognosene skal slå til, er datasentrene avhengig av at Statnett og nettselskapene klarer å levere hva de har lovet, konstaterer Rønning.

NDIs medlemmer rapporterer at de har installert effekt på rundt

500 megawatt i 2024. I tillegg er det reservert ytterligere 2200 megawatt kapasitet.

Det massive strømforbruket er noe bransjen får pepper for i kommentarfeltene når norske strømprisene løper løpsk. I enkelte timer av døgnet forrige uke kostet en kilowattime 13 kroner før strømstøtten slo til.

Rønning mener kritikken er uberettiget. Norsk Datasenterindustri-toppen sier at datasentre er industri på lik linje som olje- og gassnæringen og prosessindustri som lager aluminiumsbarrer, plastråstoffer, papir, papp og sement.

– Datasentre bygges i regionene, der tradisjonell industri ikke etablerer seg. De bidrar derfor sterkt til å utvikle norske lokalsamfunn, og skaper både verdier og utvikling lokalt når de handler varer, kjøper tjenester fra lokale entreprenører og ansetter spesialister, sier Rønning.