Staten stilte 727 millioner i garanti til datasenter

Det ble nylig kjent at det statlige foretaket Eksfin deltar med 2,2 milliarder kroner i finansieringen av Nscales utbygging av datasenter i Narvik.

Økonomiprofessor Lars Sørgard mener det er vanskelig å se den samfunnsøkonomiske begrunnelsen for å bruke statlige virkemidler på kraftkrevende datasentre.

Nscale er ikke det eneste datasenterprosjektet som har vært omfattet av Eksfin-finansiering.

I et nytt skriftlig svar på spørsmål fra SVs Lars Haltbrekken, skriver næringsminister Cecilie Myrseth at Eksfin har stilt garantier på 727 millioner kroner til Lefdal Mine Datacenter AS.

Selskapet er registrert i Vestland fylke, med næringskoden «Information and communication».

Regnes som eksport

Sveinung Sleire, avdelingsdirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Eksfin, skriver at datasentre kan omfattes av deres regelverk, selv om datasentre ikke er nevnt spesielt i Eksfins mandat eller tildelingsbrev.

– Eksfin er et næringsnøytralt virkemiddel, og ordningene er ikke innrettet mot bestemte næringer eller bedriftstyper. Imidlertid representerer datasentre tjenesteeksport og er dekket under regelverket, skriver Sleire.

Eksfin begrunner det med at eksportbegrepet i foretakets regelverk også omfatter tjenester.

– Eksfin vurderer konkrete prosjekter opp mot kravene i de aktuelle låne- og garantiordningene forvaltet av Eksfin. Eksportbegrepet følger av Eksfins regelverk og omfatter arbeids- og tjenesteytelser når oppgjør og/eller inntjening skal skje fra utlandet, skriver Sleire.

Skeptisk til begrunnelse

Lars Sørgard, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole (NHH), er skeptisk til begrunnelsen for å bruke eksportfinansiering på datasentre.

– Jeg skjønner ikke samfunnsøkonomisk hva vi vil oppnå med å se på eksport som et mål. De fleste økonomer vil være enige i at det er et virkemiddel, sier Sørgard.

Han har tidligere vært konkurransedirektør og ledet den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen i 2023.

Sørgard mener datasentre skiller seg fra mange andre eksportnæringer.

– I dette tilfellet trykker de på en knapp ressurs, altså kraft. De klarer ikke bygge ut mer kraft. Og så skal vi legge penger på bordet for å booste etterspørselen etter kraft? Det høres for meg ganske meningsløst ut, sier han.

Markedsmessige vilkår

Sleire skriver at Eksfin ikke gir støtte, men lån og garantier på markedsmessige vilkår. Han skriver at deltar i finansiering sammen med, og på like vilkår som, private banker.

Lars Sørgard mener det skaper spørsmål om hvilken rolle Eksfin har, dersom finansieringen faktisk skjer på samme vilkår som private banker.

– Hvis det er riktig, hvilken rolle har de da? Da er det jo ikke noe annet enn en privat aktør, sier han.

Han understreker at han ikke har vurdert de konkrete vilkårene i finansieringen av Nscale eller Lefdal Mine.

Sørgard mener statlige finansieringsordninger som Eksfin står i en krevende balansegang.

– På den ene siden skal de ikke støtte prosjekter som er lønnsomme på egne bein. Da gir det ikke mening. Og så skal de heller ikke støtte prosjekter som aldri ville blitt lønnsomme. Det skal være de midt imellom, som akkurat løftes over terskelen, sier han.

Han mener dette gjør vurderingen spesielt krevende i store datasenterprosjekter, der private og internasjonale aktører kan være tungt inne. En eventuell gevinst av statlig risikoavlastning vil da ikke nødvendigvis bli liggende i Norge.

Krever at Nscale-lånet trekkes

Etter at det ble kjent at Eksfin deltar med 2,2 milliarder kroner i finansieringen av Nscale-prosjektet i Narvik, har nestleder i Rødt, Sofie Marhaug, krevd at lånet trekkes tilbake.

Marhaug mener statlig eksportfinansiering til datasenterprosjekter går på bekostning av det hun vurderer å være viktigere industri- og kraftformål.

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Næringsdepartementet sa i forbindelse med dette til Digi at Eksfin fatter alle beslutninger på eget mandat.

– Datasentre eksporterer digitale tjenester som serverkapasitet og skytjenester. I dette prosjektet er eksportandelen ventet å være godt over kravet på 50 prosent, sa Syrstad.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at staten stilte 283 millioner kroner i garanti til Lefdal Mine Datacenter AS. Beløpet er nå oppdatert til 727 millioner kroner.