Stortinget får lære om tech-bransjen og hvordan framtidens arbeidsplasser kan skapes

Norske politikere trenger et eget kunnskapsløft. Forståelsen av både tech-næringen og den teknologiske utviklingen er for svak, mener Abelia.

NHOs forening for kunnskapsbedrifter har derfor fått i stand et eget seminar på Stortinget. Det skjer i kinosalen, som ligger i toppetasjen på Stortinget, til neste uke og alle 169 representanter er invitert.

Programmet kan lokke med innlegg blant annet fra Telenors konsernsjef Sigve Brekke, Sintef-konsernsjef Alexandra Bech Gjørv og direktør Knut Johansen fra teknologiselskapet eSmart Systems med flere.

Begeistring og innsikt

– Teknologikompetansen på Stortinget er som hos folk flest – veldig varierende. Samtidig er IKT helt avgjørende for de store oppgavene som står foran oss. Kort sagt handler det om å sørge for bedre tjenester for mindre penger i det offentlige, samtidig som norsk næringsliv utvikles videre, sier Abelia-direktør Håkon Haugli til digi.no.

Seminaret torsdag til uken varer ikke lenger enn en drøy time, men er tilpasset stortingsrepresentantenes travle hverdag. Etterpå er det satt av tid til spørsmål.

Det Haugli kaller en fin bukett av større og mindre teknologibedrifter skal synliggjøre at vi greier å skape eksportrettet næringsliv i Norge.

– Målet med seminaret er at representantene går til oppgaven med større innsikt og begeistring for mulighetene Norge har. Hvor mange som kommer vet vi ikke ennå, men vi håper alle 169 stiller. Vi oppfordrer dem til å delta. Da får de møte noen spennende mennesker, sier han.

Økt interesse

Det er stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg (Ap) og Henrik Asheim (H) som formelt ønsker velkommen til seminaret.

Begge er eksempler på yngre politikere med større interesse for teknologi og IKT-næringen enn det Stortinget har vært kjent for tidligere.

Vi husker hvordan Venstres nestleder Terje Breivik, nå også partiets parlamentariske leder, for fem år siden ble hyllet for sin teknologikompetanse under et møte i Fiberforeningen. Brevik hadde mer kunnskap om telekom og teknologi «enn et samlet storting» ble det hevdet.

Siden den gang har Stortinget etablert en egen teknogruppe, som skal fungere som en «radar» for hvordan ny teknologi utfordrer og skaper muligheter. Digitalisering har dessuten fått bred plass i den nye blå-grønne regjeringsplattformen.

Haugli nevner også Heidi Nordby Lunde (H) som leder teknogruppa, og tidligere leder Torgeir Knag Fylkesnes (SV) som eksempler på andre fremoverlente stortingspolitikere med kunnskap og interesse for teknologi. Det samme med Ingvild Kjerkol (Ap) som blant annet er opptatt av tilgjengeliggjøring av offentlige data.

– Jevnt over opplever jeg veldig stor vilje og nysgjerrighet på det som skjer blant stortingsrepresentantene og politiske beslutningstakere generelt, sier Abelia-sjefen.

Samtidig legger han ikke skjul på at de er utålmodige og synes den teknologiske utviklingen i offentlig sektor går for sakte.

Tekno-språk virker fremmedgjørende

IKT og teknologi er en avgjørende endringsagent for modernisering og effektivisering. Det er også en av landets største næringer, som også griper inn i nær sagt alle andre sektorer.

Samtidig er teknologi sjeldent gjenstand for politisk debatt eller uenighet om veivalg. En årsak til det kan være at det er få konfliktlinjer og nokså bred tverrpolitisk enighet.

– Man er i hovedsak enige, og da blir det lite debatt. Folk flest er kanskje heller ikke så opptatt av hva digitalisering betyr, sier Håkon Haugli.

Her mener han at bransjen med fordel kan ta selvkritikk.

– I all vår teknologibegeistring bruker vi et språk som både fremmedgjør og frakobler de reelle behovene. Vi må bli flinkere til å forklare hvilke konkrete fordeler teknologien medfører. I stedet for å snakke om kunstig intelligens i helsesektoren bør det komme fram at det vi egentlig snakker om er for eksempel bedre kreftbehandling, mener Haugli.