Superoffice i kraftig vekst

OSLO (Digi.no): Midt i den ærverdige Wergelandsveien, blant Litteraturhuset og Kunstnernes Hus, ambassader og Grotten, ligger en IT-bedrift som fyller 30 år i januar.

– Med 30 år i bransjen har man vært gjennom noen kalde vintere som IT-selskap, sier Gisle Jentoft, daglig leder i Superoffice AS.

Selskapet, som holder til i en bygård fra 1864, er blant selskapene som har klatret mest – hele 59 plasser – på vår liste over Norges 100 mest lønnsomme IT-selskaper, opp til en 81. plass.

– Det handler i bunn og grunn om å ta vare på kundene sine. Det burde i alle fall det, mener Jentoft. Og demonstrerer engasjementet ved å spandere kaffe på Digi.no sin utsendte i selskapets barista-bemannede kaffebar i kjelleren.

Unngår innleie

Superoffice har levert CRM-programvare til bedriftsmarkedet fra før begrepet ble etablert. Målet med slik programvare er å hjelpe selskaper med å forbedre prosesser og resultat innenfor markedsføring, salg og kundeservice.

IT-selskapet opererer i dag i en rekke europeiske land, men Norge er hovedkontor.

– Vi har 40 prosent av omsetningen vår i Norge, og omlag 70 prosent i Skandinavia. I tillegg kommer mindre avdelinger i Nederland, Tyskland, Sveits og England, og en avdeling for brukerstøtte i Litauen, forklarer Jentoft, og understreker at sistnevnte avdeling ikke er utkontraktert («outsourcet»).

– Hva er grunnen til at det ikke er brukt utkontraktering?

– Det med å gi kundene en god opplevelse vil vi ha kontroll på. En innleid tjeneste som driver litt med Superoffice og litt med andre ting blir ikke bra nok. Så er Baltikum valgt fordi det er et område med god, flerspråklig kunnskap, forteller Jentoft.

Startet helt på nytt i 2010

Utviklingsdirektør Guttorm Nielsen deler opp selskapets historie i tre faser:

– Det første tiåret – 90-tallet – var preget av et enormt høyt tempo. CRM var ennå ikke født – begrepet kom først rundt 2000-2001.

– Så kom 2000-tallet, som var nesten litt kjedelig rent teknologisk. Man fikk web-løsninger, mens det gikk sakte i retning skyløsninger. Men økonomisk var det en fest etter 2001 (dot com-boblen, journ.anm). I perioder der teknologien utvikler seg relativt stabilt, kan man tjene mye penger, sier Nielsen.

– 2010-tallet ble derimot utrolig spennende. Ikke bare fikk man skyen, men også abonnementsøkonomien.

Og det er nettopp de to tingene – skyen og abonnementsløsninger – som forklarer Superoffice sin formidable opptur de siste årene.

– Dagens Superoffice ble født i 2010, sier Nielsen, og legger til: – Da tok vi en veldig tøff beslutning. Vi hadde hatt lange diskusjoner i 2009 om når vi burde gå over til skybaserte løsninger. På det tidspunktet var det ingen som visste hvor dominerende skyløsninger kom til å bli.

– I ettertid kan vi si «heldigvis gjorde vi det», for mye kunne sett annerledes ut hvis vi ikke hadde gjort det. Men det var en tøff beslutning, som innebar ny teknologiplattfom, produktsammensetning, lisensmodell og mye mer.

– Vi snudde alt på hodet, og nå gir det utslag i tallene, sier Nielsen.

Fra kraftverk til vann i springen

Men gevinsten kom på ingen måte umiddelbart. For samtidig skjedde det en overgang til abonnementsløsninger.

– Vi byttet forretningsmodell i selskapet, og med overgang til rendyrket abonnement dytter man omsetningen foran seg 2-3 år. På kort sikt gir det en nedgang i resultatet, men i 2017 hadde vi nådd kritisk masse på den skybaserte plattformen, sier Jentoft.

De tidligere on-premise-løsningene krevde at alle Superoffice sine bedriftskunder hadde egne, eller innleide, konsulenter til å ta seg av en rekke administrative oppgaver. I skyløsningen er det Superoffice som tar seg av dette, og kundene står frie til å bruke egne ressurser på andre oppgaver.

– På samme måte som elektrisitet kommer også skyløsninger ut av kontakter i veggen. Verken kraftverk eller egne servere er lenger nødvendig, forteller Jentoft, og føyer til:

– Løsninger som våre drukner litt i Uber andre store teknologiselskaper. Men det er en stille revolusjon som foregår.

Går kirurgisk til verks

Men hvordan er det med rekrutteringen til revolusjonsgarden?

– Vi har ansatt 13 utviklere det siste året, forteller utviklingsdirektør Guttorm Nielsen.

Markedet har imidlertid blitt stadig trangere, og konkurransen om utviklere foregår ikke lenger bare mellom programvareselskaper. Nå konkurrerer man med alle – ikke minst store banker, forsikringsselskaper og andre bedrifter som jobber med store digitaliseringsprosjekter.Det er en tøff konkurranse å stille opp i, sier Nielsen.

– Vi går nok litt mer kirurgisk til verks, og skanner markedet fortløpende ved hjelp av ulike rekrutteringsselskaper.

Det er ikke alltid like enkelt å finne de riktige i et marked der mange vil jobbe med den nyeste programvaren, være del av store utviklermiljøer, eller tiltrekkes oppstartsbedrifter.

– Men vi lykkes med å finne de vi trenger, sier Nielsen.